• I dag er det en tendens til at fastlegene er mer opptatt av å drive en lønnsom virksomhet enn å tenke på folkehelsen, sier smittevernoverlegen i Bergen kommune.

Øystein Søbstad, slår knallhardt tilbake på kritikken bergensleger reiser mot smittevernmyndighetene i kjølvannet av Giardia-epidemien. Smittevernmyndighetene får kritikk fordi de var for sene med å slå Giardia-alarm.

Giardia-epidemien kom som julekvelden på kjerringen både på fastlegene og smittevernetaten i Bergen. Ingen skjønte alvoret da de første pasientene dukket opp på legekontorene og Legevakten med uforklarlig diaré høsten 2004.

Det viser konklusjonen i en forskningsrapport som publiseres i Legetidsskriftet i dag.

Rapporten er laget på grunnlag av omfattende intervjuer med leger som først kom i kontakt med Giardia-pasienter. Både fastleger og leger på Legevakten er blitt intervjuet.

Utenkelig i Norge

Her er noen av forklaringene på legenes rådvillhet overfor den mystiske sykdommen som slo ned i Bergen høsten for tre år siden.

Et så omfattende Giardia-utbrudd hadde aldri tidligere vært registrert i Norge. Det ble nesten tatt for gitt at det var utenkelig at det kunne skje.

Ingen av Giardia-pasientenes fastleger kontaktet smittevernmyndighetene før Giardiaen var påvist.

Det tok tid før smittevernetaten oppfattet meldingen som et varsel om epidemi.

Burde slått alarm

— Jeg synes det er grunn til å stille spørsmål om ikke smittevernmyndighetene burde ha slått alarm tidligere, sier Knut-Arne Wensaas.

Han er til daglig fastlege på Kalfaret Legesenter og en av de tre legene som står bak undersøkelsen. Legen på Kalfaret legesenter var de blant de første som slo alarm over Bergen kommune om at et epidemi kunne være på gang.

Wensaas mener undersøkelsen gir grunn til å problematisere hvordan varsling til smittevernmyndighetene skjer rent praktisk og hvordan varselet blir mottatt.

Slår tilbake

Smittevernoverlege i Bergen kommune, Øystein Søbstad, bekrefter at han er enig i at smittevernetaten var sein med å reagere på Giardia-varselet.

— Jeg har ingen problemer med å ta kritikk for det, sier han.

Men smittevernoverlegen slår også kraftig tilbake mot fastlegene. Først og fremst etterlyser han en høyere samfunnsmedisinsk bevissthet blant fastleger flest.

Mangler e-post

— Mye kunne også blitt bedre med enkle praktiske hjelpemidler for å lette kommunikasjonen mellom oss og fastlegene.

— Hvordan?

— I dag kommuniseres smittevernmyndighetene i Bergen med byens fastleger via faks. Det er håpløst gammeldags i et moderne samfunn. Alle fastleger burde vært forpliktet til å ha en e-postadresse. Det er det mange av fastlegene med kontor i Bergen som mangler i dag. Med e-post ville vi være sikre på å nå dem i samme øyeblikk som en eventuell smittealarm går, sier Søbstad.

Arkiv