Lørdag fortalte BTMagasinet om Cathrine Langfjell Torsvik. Historien om jenten som vokste opp i et hjem med rus og manglende omsorg, har skapt sterke reaksjoner. Barnevernet på Askøy fikk aldri beskjed.

— Det er veldig trist at ingen grep inn for å hjelpe Cathrine. Hvis legen hadde mistanke om omsorgssvikt er det fullstendig uakseptabelt at legen ikke varslet barnevernet, sier hun.

Barne-, likestillings— og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen berømmer Cathrine for å stå frem med sin historie. Hun håper saken vil senke både privatpersoner og det offentliges terskel for å melde fra.

— Erfaring viser at helsevesenet har hatt vanskeligheter med hvordan de skal forholde seg til politi og barnevern. Taushetsplikten har vært for strengt forvaltet. Vi ser at mange i helsevesenet har forholdt seg til sin pasient, og ikke nødvendigvis til pasientens barn. Ved mistanke om omsorgssvikt bør man melde ifra raskt, fordi det er viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig, sier hun.

Vil hjelpe hjemme

Thorkildsen sier økt kunnskap om konsekvensene av omsorgssvikt har ført til endring. Bevisstheten om hva barn trenger er større i dag enn for 20 år siden.

— De senere år har vi ser en stor økning i antall bekymringsmeldinger fra både privatpersoner og andre. Barnevernet har fått en mer naturlig plass hos helsepersonell. Likevel ønsker vi et enda tettere samarbeid med helsevesenet i fremtiden, sier ministeren.

Thorkildsen sier 85 prosent av tiltakene barnevernet setter inn når det kommer en bekymringsmelding, er frivillige tiltak. Det kan være tilbud til gratis barnehage, økonomisk hjelp for å komme over en kneik, eller annen praktisk hjelp for å takle en vanskelig hverdag.

— Mistenker du at et barn ikke har det bra, så spør barnet hvordan det går. Hvis du er i tvil om du skal sende en bekymringsmelding til Barnevernet eller ikke, så si ifra, er oppfordringen.

- Kunne tatt livet sitt

Barneombud Anne Lindboe mener Cathrines historie viser hvilke konsekvenser det kan få om voksne lukker øynene for barn som ikke har det bra.

— Denne jenten kunne ha tatt livet sitt. Det hadde vært prisen hun måtte betale for at ingen voksne sa ifra, sier Lindboe.

Barneombudet mener alle nabokjerringer, venner, bekjente og familiemedlemmer har et moralsk ansvar til å si ifra.

— Voksne må slutte å tenke på det som angiveri, men må tenke på det som omsorg å si ifra, sier hun.

— Hvorfor har vi så høy terskel for å melde fra?

— Jeg tror vi ofte ikke klarer å ta innover oss hva barn faktisk opplever. Og så er vi så redde for å ta feil. Tanken om at vi ser på det som angiveri ligger dypt i oss. Og det er viktig å endre holdning, og heller se det som omsorg, sier barneombudet.

Organisasjonen Voksne for barn driver en egen Bekymringstelefon der de gir råd til dem som er bekymret for barn eller unge. Generalsekretær Randi Talseth understreker at voksne kan gjøre mye selv uten at man må bringe inn barnevernet.

— Man kan invitere barn inn. Ofte er disse barna også utstøtt og faller ut av sosiale sammenhenger. De er kanskje dårlig kledd, og er ikke kule. Man kan jobbe med egne holdninger og egne barns holdninger. Man kan også sørge for å få en dialog med barnet, opparbeide tillit og få vite mer om hvordan barnet har det, sier Talseth.

BERØMMES: Både Barneombud og barneminister berømmer Cathrine Langfjell Torsvik som fortalte sin historie i BTMagasinet sist helg.