• Alle kan være redde uten å ville det. Det er som å være sulten. Også jeg er redd, men den mangeårige kampen har lært meg at frykten ikke må få overtaket.

Den lille, vevre kvinnen i sofaen vokser nærmest foran meg. Jeg har spurt henne om hun frykter reaksjoner fra det iranske lederskapet når hun kommer hjem etter besøket i Norge, og den oppmerksomhet det vekker.

— Jeg ble fengslet for to år siden fordi jeg var forsvarer i en sak. Jeg er dømt til 15 måneders fengsel og fikk forbud mot å praktisere som advokat i fem år. Jeg har anket dommen; fortsatt vet jeg ikke utfallet av ankesaken.

Tøff plass - tøff kvinne

Ved første møte er det vanskelig å forestille seg at vinneren av årets Raftopris, den iranske menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi, av enkelte ytterliggående medlemmer av det iranske presteskapet er anklaget for egenhendig å forsøke å undergrave den islamske revolusjonen.

Det er også vanskelig å forestille seg at de kan være redd for henne.

Kanskje er det hennes fryktløse kamp for menneskerettigheter i Iran, først og fremst, kvinners og barns rettigheter som gjør at hun oppfattes som en jernkvinne.

— Det får andre si sin mening om, svarer hun på BTs spørsmål om hun er en jernkvinne.

Mannen har kontrollen

— Det hjelper ikke om kvinnene får bedre plass i det politiske liv så lenge de ikke har rettigheter på hjemmebane. Etter iransk lov er det mannen som har kontrollen; han kan ta seg fire koner, han kan skille seg når det passer ham, han har rett til barna. Det er gjennom faren at barnene oppnår iransk statsborgerskap. Og ønsker en iransk pike, uansett hvor gammel hun er, å gifte seg, må hun først spørre faren om tillatelse. Guttene kan gifte seg når og med hvem de vil.

Shirin Ebadi nærmest ramser opp på fingrene saker det er verdt å kjempe for i det iranske samfunnet. Hun medgir at kvinnene i Iran har fått bedre innpass i det offentlige og politiske liv:

— Det hjelper lite. En kvinne i en høy stilling kan for eksempel ikke reise noe sted uten at hun har skriftlig tillatelse fra mannen.

— Som jurist har jeg tatt utgangspunkt i de internasjonale lover og konvensjoner som Iran har sluttet seg til. Jeg har sammenlignet med det som står i Irans lover. Da er min konklusjon at det mangler mye på rettferdighet og likestilling i det iranske samfunnet, sier hun i møtet med Bergens Tidende.

Tredje pris

Raftoprisen er den tredje internasjonale anerkjennelsen Shirin Ebadi får for sitt arbeid. Tidligere er hun hedret av amerikanske Human Rights Watch og FN.

— Jeg visste litt om Raftostiftelsen på forhånd, men det var helt generelt. Nå håper jeg at jeg kan ha mer kontakt i fortsettelsen. For meg betyr det at jeg har fått denne prisen at det finnes flere som tenker som jeg. Det betyr at jeg ikke er alene i verden, sier Ebadi.

— Dette gir en inspirasjon til å kjempe videre. Hvor mange som vet om pristildelingen i Iran vet hun ikke. Det har vært omtalt i to magasiner «som ikke av avhengig av myndighetene», men «den iranske regjeringen er ikke så begeistret for tema som har med menneskerettigheter å gjøre. Derfor prøver den å forhindre at nyheter som dette kommer ut».

Gatebarnas rettigheter

Hun har vært med på å etablere en frivillig organisasjon for barns rettigheter. Den har skolert både barn, foreldre og lærere om FNs barnekonvensjon. Og det gir resultater. Nå er det gatebarnas skjebne som opptar henne.

— Iran er et ungt land, 25 millioner av innbyggerne er under 18 år. Dessverre er det stadig flere barn som av forskjellige årsaker lever på gaten. Svært mange av dem kan ikke verken lese eller skrive. Det er viktig å lære dem dette, og å gi dem et liv i verdighet. Å fortelle dem at man kan bli respektert selv om man er fattig. Vi «belønner» dem som møter opp til skolegang med mat og drikke, vi deler ut frikort slik at de kan få vasket seg og stelt håret. Og nå håper jeg at vi også skal få til en ordning med gratis helseundersøkelser. Vi trenger alle barna våre for fremtiden, sier Shirin Ebadi.

Årets vinner av Raftoprisen, den iranske menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi, gleder seg over bedring i menneskerettigheter i hjemlandet, men understreker at det fortsatt er lang vei å gå.

LANG VEI IGJEN: Årets vinner av Raftoprisen, den iranske menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi, gleder seg over bedring i menneskerettigheter i hjemlandet, men understreker at det fortsatt er lang vei å gå.
Foto: Knut Egil Wang