• Forliset skyldes trolig enten at tyngdepunktet i lasten kom for langt ut til siden i lasterommet, eller at den forskjøv seg underveis, sier nautisk ekspert Odd Nilsen.

Andre eksperter trekker frem andre mulige årsaker: Kollisjon i Vatlestraumen, sterk strøm og rorproblemer. Her er teoriene:

— Skip som går raskt rundt, slik som «Rocknes», har mistet stabiliteten. Dette er et karakteristisk trekk ved forlis der lasten forskyver seg raskt mot siden, sier Odd Nilsen.

Nilsen er utdannet sjøkaptein og har vært hovedlærer i blant annet stabilitetslære ved Bergen Maritime videregående skole. Han er nå rådgivende konsulent. Nilsen har også arbeidet en periode på et bulkskip, som i likhet med «Rocknes», gikk med sand, singel og pukk.

BT har også snakket med Asbjørn Lygre, sjøkaptein og lektor i nautiske fag ved Bergen Maritime videregående skole.

Nilsen, Lygre og andre kilder BT har vært i kontakt med, har gitt ulike teorier om mulige årsaker til forliset.

n Skjæret i Vatlestraumen?

«Rocknes» gikk på et skjær i Vatlestraumen. På styrbord (høyre) side i skroget, under vannlinjen, er det en flenge som kan være opptil ti meter lang og mellom en halv og en hel meter bred.

— Det kan ha rent så mye vann inn i de tomme ballasttankene mellom skrog og lasterom, at man har fått det man kaller fri væskeoverflate. Vannet vil da renne raskt over til den siden som krenger, og forsterke krengingen. Sammen med krengemomentet fra svingen i sundet, kan dette ha medført at båten gikk rundt, sier Asbjørn Lygre.

— Når krengevinkelen er blitt stor nok, begynner lasten å forskyve seg. Da kantrer båten, sier han.

Odd Nilsen mener imidlertid at skjæret bare kan være en medvirkende årsak.

— Det må en temmelig stor flenge til for at et skip skal gå rundt så raskt, atskillig større enn flengen på «Rocknes». Titanic hadde en flenge på rundt 100 meter, men holdt seg flytende i to og en halv time uten å kantre. Men flengen har nok vært en medvirkende årsak, sier han.

n Feillasting?

Odd Nilsen mener man må lete etter årsaken i lasterommet. Han påpeker at en stor andel av ulykkene hvor bulkskip er involvert, har sin årsak nettopp her.

— En mulighet er feillasting. Hvis man for eksempel lar være å jevne ut lasten, og den blir liggende med en topp, kan den rase til den ene siden. Eller man laster ujevnt. Begge deler vil redusere stabiliteten, sier han.

Det er foreløpig usikkert når «Rocknes» fikk slagside. Noen forteller at de så tydelig slagside allerede før båten gikk til kai i Skålevik dagen før forliset. Andre sier de så slagside mens den lå til kai. Atter andre mener det ikke var noen slagside før den nærmet seg Vatlestraumen. Ifølge ekspertene kan slagside også komme og gå over kortere perioder når den fyller bunkers.

Selv om lasten ikke ligger helt jevnt, behøver ikke det gi seg utslag i slagside med en gang. Slagsiden kan komme senere.

n Forskjøv lasten seg?

En stor andel av ulykkene med bulkskip skyldes at lasten ikke blir planert, og at den forskyver seg underveis, påpeker Nilsen.

— Lasterommet er V-formet nederst. Det gir stor stabilitet i lasten ned mot bunnen. Men lenger oppe ligger lasten i hele skipets bredde. Der kan den ha forskjøvet seg, sier Odd Nilsen.

— Hvis «Rocknes» fikk slagside, ville skipet også få dårligere styring i Vatlestraumen. Det kan ha medvirket til at de traff skjæret, sier han.

Lygre avviser ikke teorien om forskyvning.

— Men stabiliteten er stor i disse båtene, og mulighetene for forskyvning av lasten er små, sier han.

Også losen Alf Ove Austevoll stiller seg tvilende til denne teorien.

n Sørpe i lasterommet?

To innringere påpekte overfor BT at sand, singel og pukk ofte er frosset på denne tiden av året. Oster Pukk og Sand bekrefter at det også var tilfellet med deler av den 23.000 tonn store lasten på «Rocknes». Når steinen kommer i lasterommet, smelter isen, og det legger seg et lag med sørpe på toppen.

Verken Lygre eller Nilsen har tro på denne teorien, og mener den heller er aktuell for mindre sandbåter.

n Sterk strøm og dårlig ror

BT skrev i går at flere loser har vært bekymret for styreegenskapene på skipet. Los Alf Ove Austevoll erfarte i november i fjor at roret på søsterskipet «Stones» først ikke lystret da han skulle dreie til styrbord i nettopp Vatlestraumen.

Kombinasjonen av dårlig styring og sterk strøm kan ha sendt skipet på grunn.