Hun hadde tegnet kart og det hele, og presisert at han måtte gå på fortauet hele den én kilometer lange veien til bursdagsbesøket. Likevel satt hun og engstet seg.

— Vi har gjort lignende øvelser før. Han har blant annet tatt bussen alene til bestefaren sin. Men den gangen endte jeg nesten opp med å kjøre etter bussen, forteller Manger.

Inspirasjonen denne gangen fikk hun fra kronikken til politisk redaktør Sjur Holsen. Den har skapt stort engasjement og var blant de mest leste sakene på bt.no i helgen.

Klager over klemmen

«Vi foreldre klager over tidsklemmen. Vi har skapt den selv», skrev Holsen.

— Vi er rollemodeller for barna våre. I dag viser vi dem at å være voksen er å være en slags tjener. Konsekvensen er utslitte foreldre og barn som ikke lærer ikke å takle ting selv. De får heller ikke den selvtilliten de kunne fått ved å mestre litt flere ting selv, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, som har skrevet tre bøker om barn og barneoppdragelse.

Hun ser en tendens til alle barn oppdras som om de var enebarn. At de ikke lærer å streve, slite og stille seg i kø slik som tidligere. At barn vokser opp med en forventning om å få hjelp til alt.

— Det er en stor misforståelse at vi må se hver eneste fotballtrening og svømmetrening for å være en god forelder. Da kan man nesten bare ha ett barn, sier Gerhardsen.

Manger er enig. Hun mener altfor mye tid går med til å følge etter ungene i hvert eneste gjøremål. Nå har Viktor fått seg busskort, og tar bussen alene fra Laksevåg til sentrum når han skal på stupetrening i Sentralbadet.

Telefonprogrammer som gjør at du hele tiden kan følge med på hvor ungene befinner seg, reagerer hun på.

— Da vil jo barn aldri ha frihet når de er alene. De vet at foreldrene følger med.

Hun fryktet likevel hva de andre foreldrene ville tenke da Viktor kom alene på bursdagsfesten.

— Han er jo ny i klassen, så vi kjenner ikke alle de andre. Hva ville de tenke når kan kom valsende alene. Ville de synes synd på han?

Gjør noe annet

Gerhardsen oppfordrer ofte foreldre til å stikke i butikken eller ta en joggetur mens ungene trener.

— Ungene vil uansett merke at det føles som en plikt hvis du egentlig ikke er interessert.

Gerhardsen understreker at uengasjerte foreldre ikke er noe mål.

— Men å være til stede på merkedager, avslutninger og store arrangementer er noe helt annet enn å føle seg forpliktet til å følge med på hver eneste trening.

- Oppdrar vi ungene våre til å bli uselvstendige individer?

— Ja, langt på vei. Vi gjør dem i alle fall ikke selvstendig så tidlig som de ellers ville ha blitt det, sier Gerhardsen.

Hun tror imidlertid ikke dette vil konsekvenser for resten av livet.

— Nei, men halvstore barn tidlig tenårene kan nok få noen tøffe år der de må lære at de selv må streve for å oppnå noe.

Uthvilte foreldre

Selv om foreldrene sparer tid på ikke å kjøre overalt er nok problemet for mange at barnas tid ikke strekker til.

— Barna skal rekke både aktiviteter, lekser og måltider, og man ender med ta bilen.

Gerhardsen oppfordrer likevel foreldrene til å tenke over om det alltid er nødvendig med all denne kjøringen hver eneste ettermiddag.

Og hvordan endte turen til Viktor? Vi lar ham fortelle selv:

— Jeg gikk over gaten til kompisen min. De skulle kjøre. Så da satt jeg heller på med dem.

Han synes likevel det er greit å kunne gå alene i bursdagsfest, eller ta bussen rundt omkring uten at mamma og pappa er med.

— Jeg klarer jo dette alene.

KARTET: Slik så kartet Kristin Brattetaule Manger tegnet til Viktor. Han fikk ikke bruk for det tilslutt, men er ganske sikker på at han hadde kommet frem.
MARIE HAVNEN