Over halvparten av foreldrene til undervektige barn, mente ungene deres veide mer enn de egentlig gjorde. Det kommer frem i en ny studie, gjort i Bergen.

Den viser også at en betydelig andel av foreldre til overvektige barn, mente barna var lettere enn i virkeligheten.

— Dette er viktig, for hvis ikke foreldre ser at barnet deres er over- eller undervektig, vil de heller ikke sette i gang tiltak for å gjøre endringer i kostvaner og livsstil. Vi vet at barn i tidlig ungdomsalder er svært avhengige av foreldre for å gjøre slike endringer, sier Liv Sand, psykolog og stipendiat ved Uni Research Helse.

I en studie, som er en del av Barn i Bergen-prosjektet, ble foreldrene til over 5000 barn bedt om å vurdere vekten på ungene sine. Alle ungene var i aldersspennet 5.- 7. klasse.

— Tendensen var at både barn med under- og overvekt ble oppfattet som nærmere normalvekt enn BMI skulle tilsi, forteller Sand.

BMI, såkalt kroppsmasseindeks, måler vekten sammenlignet med høyde.

Ønsker positivt bilde

Studien stemmer helt overens med en tidligere undersøkelse blant foreldrene til barn mellom to og 19 år. Der oppfattet syv av ti foreldre med barn som var overvektige, at barna var normalvektige.

Blant foreldrene til de yngste, overvektige barna, mente ni av ti at barna deres var normale.

— Man kan forveksle overvekten med trivsel. Jeg tror vi ofte tenker på særlig de yngste barna som kraftige eller sterke, heller enn overvektige. Vi tror jo bare det beste om ungene, sier Petur Juliusson, overlege ved barneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Også Liv Sand peker på at foreldre blir påvirket av et ønske om at barnet skal være mest mulig normalt. I tillegg mener hun det er vanskelig å se overvekt, når man bare bruker øynene.

— Selv helsepersonell kan ha problemer med det. Det er også en økning i overvekt i befolkningen som kan gjøre det vanskelig for folk flest å skille mellom ulike vektkategorier, sier Sand.

Redd for spiseforstyrrelser

Helsesøster Agnes Giertsen på helsestasjon for ungdom på Engen mener vekt er et vanskelig tema å ta opp, både for helsepersonell og foreldre.

— Særlig overvekt, men også undervekt er tabu. Man er ofte redd for å skape ytterligere problemer. Jeg tror mange synes det er lettere å snakke med barn og ungdom om seksualitet enn vekt, sier Giertsen.

Hun tror mange er redde for å påføre barna en spiseforstyrrelse om man påpeker overvekt, men mener det ikke er grunn til å tenke sånn.

— Det er i ytterst sjeldne tilfeller det skjer. Jeg tenker at veiledning om kosthold er viktig. Det er ekstremt viktig å følge med på utviklingen over tid, for å ha en normal vektutvikling i barne- og ungdomsår spiller en viktig rolle senere i livet, sier Giertsen.

Dette stiller barnelege Juliusson seg bak.

— Før fryktet man at det å snakke om vekt ville føre til spiseforstyrrelser, men det er ingen data som tyder på det, sier han.

Må veilede foreldre

Sand mener undersøkelsen viser at helsepersonell og fastleger må oppfordre foreldre til å følge med på vekten. I dag tror hun mange i helsevesenet tar for gitt at enten ungdommene selv eller foreldrene skal oppdage at de unge har vektproblemer.

— Studier har vist at dersom helsepersonell tar dette opp, blir foreldrene mer oppmerksomme på barnas vektstatus og motiverte for å gjøre noe med saken. Foreldre bør også bli oppfordret til å bruke objektive mål som BMI, i stedet for å stole på at de kan se om barnet er normalvektig eller ikke, sier Sand.

Helsesøster Giertsen er enig i at hennes kolleger og andre i helsetjenesten har en veldig viktig jobb å gjøre med veiledning, og mener den oppgaven tas på alvor. Hun peker blant annet på at elever igjen blir målt og veid i skolehelsetjenesten.