– De som jobber i barnepsykiatrien jobber i en del tilfeller mer med foreldrene enn med barna, sier Nordhaug.

Han er teamleder i RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumer og selvmord i Vest) og har jobbet med overgrepsofre i mange år.

Foreldre føler seg mislykket

– Barn er et av symbolene på om vi har fått det til i livet eller ikke. Barna våre er antagelig det eneste vi kunne dødd for. Når de blir skadet tar mange det svært tungt, sier han.

Vanlige reaksjoner er å klandre seg selv: «Hvorfor var jeg ikke der? Hvorfor passet jeg ikke bedre på? Hvorfor lot jeg ham gå dit?»

– De føler seg mislykket. Drapsfantasier er heller ikke uvanlig og er en naturlig reaksjon, sier han.

Men foreldrene har en svært viktig rolle å spille for å dempe skadevirkningene for barnet som ble utsatt for overgrepet.

– For mange foreldre deler verden seg i et før og etter overgrepet. De mister trygghetsfølelsen. Samtidig øker behovet for å kontrollere hvor barnet er og hva det gjør. Noen begynner å se på barnet sitt som et offer, ikke som «Per». Dette merker barn. I slike tilfeller må foreldrene søke hjelp, sier han.

Ifølge Nordhaug kan slike reaksjoner fra foreldrene etter et overgrep forverre barnas evne til bearbeiding betydelig.

Advarer mot hysteri

– Selv om barn ikke har noe ansvar for et overgrep, er nesten alle redde for at foreldrene skal bli sinte, sier han.

Nordhaug peker på at det er lett for foreldre å stille spørsmål som «Hvorfor gikk du dit?! Hvorfor ble du med ham?!» Men dette kan medvirke både til å gjøre det vanskeligere å fortelle om overgrep og å bearbeide dem etterpå, ifølge Nordhaug.

– Foreldrene må beholde roen og snakke med barna sine på en slik måte at det reduserer deres motstand mot å snakke om vanskelige ting. Hysteriske reaksjoner øker faren for skader, sier han.

Ifølge Nordhaug greier barn som har god tilknytning til foreldre – og kan snakke med dem – seg bedre etter overgrep. Senere i livet betyr også faktorer som forståelsesfulle venner, jobb og selvtillit mye.

Får kreft og magesår

Ikke alle blir skadet av seksuelle overgrep, viser forskningen. Men det er også dokumentert at mange får varige skader. Her er noen av funnene:

  • Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep har klart større sannsynlighet for å få kreft.
  • De er også mer utsatt for ryggplager, magesår samt hjerte— og karsykdommer.
  • Ifølge en undersøkelse svarte 64 prosent av overgrepsofrene at de hadde psykiske plager/lidelser, mens under 10 prosent i kontrollgruppen svarte det samme.
  • Ulike studier ved psykiatriske akuttmottak viser at 50 til 70 prosent hadde vært utsatt for seksuelle overgrep.
  • Menn ser ut til å ha noe mer motstandskraft mot skader. Det kan skyldes at de har et gen kvinner ikke har.
  • En stor amerikansk studie viste at en jente utsatt for overgrep før fylte syv år har 80 prosents sannsynlighet for å begynne å røyke før hun er 12 år og drikke før hun er 14.

– De fysiske plagene er vel så store som de psykiske. En teori er at det skjer endringer i hjernen til offeret etter overgrep. Det fører til destruktive livsstilsvaner som produserer dårlig helse. En annen teori er at offer for overgrep blir utsatt for et så sterkt fysisk stress at det setter immunforsvaret ut av spill. Dermed blir de mer utsatt for fysiske sykdommer, sier han.

DRAPSFANTASIER:- Noen foreldre til barn som har vært utsatt for overgrep føler seg mislykket. Drapsfantasier er heller ikke uvanlig og er en naturlig reaksjon, sier Inge Nordhaug, ekspert på overgrep i Helse Vest.
Apneseth Oddleiv