Utearealene i ungdomsskolen må rustes opp. Foreldrene må involveres, spesielt i forhold til de ressurssvake barna.

Forskerne Per-Egil Mjaavatn og Jan-Oddvar Skisland lanserer en rekke tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i skolehverdagen.

Norske skolebarn er blant de minst fysisk aktive i Europa, kompetansen blant kroppsøvingslærerne er mangelfull og det har ikke vært en utvikling i antall timetall i kroppsøving siden 1959. Det viser rapporten Mjaavatn og Skisland har laget på oppdrag fra Sosial— og helsedirektoratet.

Vil ha bevisstgjøring

— Det må en bevisstgjøring til, mener Mjaavatn og Skisland og mener at skolepolitikerne er nødt til å ta tak i disse utfordringene.

De vil ha gjennomført flere tiltak:

— For mange har skoleveien vært en viktig del av den fysiske aktiviteten, undersøkelser fra andre land viser at skoleveien utgjør opp mot 40 prosent av den fysiske aktiviteten. Vi må oppruste skoleveiene, gjøre dem trygge. Så må det kraftige aksjoner til for å få elevene til å gå og sykle, mener Mjaavatn.

Nedlegging av grendaskoler og utbygging av store sentralskoler vil i mange tilfeller føre til en markert økning i antallet elever som kjøres til skolen.

Stopp skolebussen!

I rapporten anbefales det at man bør vurdere å forby det å kjøre ungene i buss eller bil helt inn til skolen.

— Man bør kanskje stoppe skolebussene én kilometer unna skolen. Det bør lages avsettingsplasser, slik at elevene kan settes av et stykke fra skolen. Alle må bevege seg til skolen. Foreldrene må bli flinkere til å kle ungene i tøy som de kan være ute i. De blir gjerne kjørt til døren og unnskylder seg med at de ikke har klær til å bevege seg ute med.

Mjaavatn påpeker at skolene ikke har vært flinke nok til å bruke muligheten til å utvikle uteskolen.

— Det er viktig at man har lærere som er bevisst på dette, lærerne er ikke flinke nok til å utnytte uteskolene, med kreativitet kan man være i fysisk aktivitet i alle fag, til og med mattetimene kan man ha ute. En del av disse tiltakene koster ikke en gang penger, poengterer NTNU-forskeren.

Han fremhever også at utearealene i ungdomsskolen ikke holder mål. Det får store konsekvenser.

— Den viktigste alderen er overgangen fra barne- til ungdomsskolen. På ungdomsskoletrinnet faller mange av fysisk aktivitet, for der er det tradisjon for å være inaktiv. Ungdommene må i større grad selv involveres i aktiviteten, få være med å sette premissene. Man bør også se på hvordan skolen og idrettsbevegelsen kan samarbeide, mener Mjaavatn.

Foreldrene må skoleres

Mjaavatn og Skisland peker også i rapporten på at det bør stimuleres til et sterkere samarbeid mellom hjem og skole, der en fokuserer på holdninger og varige atferdsendringer.

— Det bør lages undervisningsopplegg med hjemmeoppgaver som trekker foreldrene med, og foreldrene bør gis tilbud om kurs og oppfølging på skolen. Økt foreldreengasjement ser ut til å ha særlig betydning i forhold til minoritetsgrupper og en del av guttene, skriver forskerne i rapporten.