• La de som mister jobbene på smelteverket få et skikkelig sluttvederlag. Det er trolig for sent å redde Oddasamfunnet uansett, sier økonomiprofessor Lars Mathiesen ved Norges Handelshøyskole.

Mathiesen og professorkollega Terje Hansen foreslo alternativ løsning da aluminiumsverket i Tyssedal gikk dukken for 25 år siden.

— Da foreslo vi at ett øre per kilowattime av kraften som ble skapt der inne, permanent burde gå til et utviklingsselskap. Dette utviklingsselskapet måtte ha som oppgave å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i kommunen istedenfor bygging av et ilmenittverk. Nå er samfunnet enda mer forgubbet og det er betydelig vanskeligere å skape noe nytt, sier Mathiesen.

Han mener at kommunepolitikere i Odda har en stor del av ansvaret for å ha kjørt samfunnet i grøften.

En ødeleggende allianse

— Kommunepolitikerne gikk inn i en allianse med bedriftsledelsen og klubbene i den tunge prosessindustrien. Sammen med de smeltevennlige industripolitikerne på Stortinget, ble dette en dominerende allianse som i årevis har styrt, men ikke kunnet motvirke en nedbygging av arbeidsplasser.

— Et samfunn som verken kan tilby ungdom eller kvinner fornuftige arbeidsplasser, er ikke levedyktig.

- Ønsker ikke slike steder

Mathiesen får i stor grad støtte av professorkollega Eirik Vatne, som også har gjort mye forskning på ensidige industristeder.

— Realistisk sett vil steder som Odda bli bygd ned. Vi ønsker ikke lenger tettsteder som bare kan tilby skiftarbeidsplasser for menn, sier Vatne.

Han mener det dessverre er nokså typisk at den første refleksjonen fra lokalsamfunnet er å gå til staten å be om mer penger.

Trekker ulønnsomme

— Billig kraft eller andre former for subsidier fra storsamfunnet tiltrekker seg først og fremst bedrifter som ikke går så godt. Bedrifter som altså trenger støtte for å overleve. Odda har mer enn nok både av denne type bedrifter og nok prosessindustri.

Skal Odda i det hele tatt ha en mulighet, må hele samfunnet på skolebenken for å gjennomgå en mentalitetsendring. Vatne sikter til at Odda i generasjoner har hatt en kultur hvor den store prosessindustrien har sørget for alt fra vugge til grav. Dette virker drepende på alt entreprenørskap, mener Vatne.

Må se skriften på veggen

— Første bud er at man starter med å se skriften på veggen. Og istedenfor ny prosessindustri må selvfølgelig det sentrale spørsmålet være hva kan vi gjøre for å få ungdommen til å være i Odda. Hva skal til for å trekke ungdom som har tatt seg utdanning tilbake igjen.

Vatne tror da at det er viktig å spille på arbeidsplasser som krever kompetanse. Sykehuset der inne er en slik arbeidsplass som kanskje burde satse på å gi et tilbud til en større del av Hordaland. I det hele tatt bør en se på om det er mulig å bygge ut offentlig arbeidsplasser slik at Odda kan fungere mer som et regionsenter for ulike typer tjenester, mener Vatne.

Tunnelen demper smerten

Ettersom både han og Mathiesen uansett tror at en fortsatt nedbygging er uunngåelig, ser de det begge som viktig å redusere smertene ved en slik prosess.

Begge ser derfor på Folgefonnstunnelen, som skaper forbindelse til Sunnhordland og kysten, som viktig for å utvide det geografiske arbeidsmarkedet for Sørfjorden og dempe smerten.

KOMMUNEPOLITIKERE MÅ TA MYE SKYLD: - Kommunepolitikere i Odda har altfor lenge kjørt i tospann med bedriftsledelsen og klubbene der inne, sier økonomiprofessor Lars Mathiesen.
Foto: Eirik Brekke