— Både lærerutdanning og lektorutdanning er i dag et økonomisk tapsprosjekt og et byråkratihelvete. En rekke unge mennesker oppdager det etter få år i yrket og slutter derfor. Myndighetenes bløffekampanje GNIST har derfor en rekke utilsiktede og uønskede bieffekter, sier Svein Einar Bolstad.

Han er fylkesleder i Hordaland for Norsk Lektorlag og er provosert over Kunnskapsdepartementetskampanje GNIST. Han har undervist i en årrekke og jobber nå som lektor i videregående skole.

GNIST er et partnerskap og en overbygning for en rekke tiltak som samlet sett skal bedre rekrutteringen til og sikre utviklingen av lærerutdanning og lærerprofesjon.

Bolstad mener at kampanjen underslår viktig informasjon til unge som planlegger utdanningen sin.

— Norsk skole har i dag allerede altfor mange ufaglærte lærere som underviser i fag de ikke kan. Det er en av grunnene til at norske elever skårer så dårlig på alle slags tester. En naturfaglærer som selv ikke liker eller kan naturfag, vil selvfølgelig ikke kunne formidle fag-glede til sine elever, mener Bolstad.

Flere søkere

Søknadstallene for utdanning ved universiteter og høyskoler ble onsdag offentliggjort av Samordna opptak, SO. Antall søkere til lærerutdanning har økt, men så mange som fire av ti er ikke kvalifisert til å komme inn på studiet, ifølge Aftenposten.no.

— Det er ikke det minste rart at man får så mange ukvalifiserte søkere. De går ut med oppfordringen «har du det i deg», så søk lærerutdanningen. Har man gnisten og lysten i seg til å undervise, så må man søke. Man later også som om læreryrket bare handler om å undervise. Kampanjen formidler hvor festlig og givende yrket er. Det er å lure ungdom til å tro at bare man har har lyst, så kan man bli lærer, sier Bolstad.

Drepende byråkrati

Utdanningen ble lagt om i fjor og er nå delt mellom de som skal undervise i trinn 1-7 og 5-10. Linjen for undervisning i trinn 1-7 har færrest søkere.

— Myndighetene sier ikke tydelig fra om opptaksgrensene og opptakskravene, og de sier ikke fra om at læreryrket ikke lenger bare handler om å undervise. Det ligger drepende mange byråkratiske krav i yrket. Det medfører masse unødvendig, bortkastet møtevirksomhet, og det krever at man kan skikkelig de fagene man skal undervise i, sier Bolstad.

Lærermangel og kampanjer

Debatten om hvordan man best kan øke rekrutteringen til læreryrket, har rast i mange år. Statens kampanje GNIST er ikke den første. Forslagene til løsning er ulike. Allerede på 1990-tallet ble slagord som Ikke to dager blir like - Bli lærer eller førskolelærer tatt i bruk. Åtte lærere og førskolelærere besøkte om lag 200 skoler, militærforlegninger, konferanser, møter og messer for å bidra til at barn i skoler og førskoler skulle få flere kunnskapsrike lærere og førskolelærere.

Rekrutteringsprosjektet omfattet også informasjonsfilm, kinoreklame, nettreklame, informasjonsavis, postkort, konkurranse, annonser og eget nettsted og gikk over mange år.

Og mens noen mener opptakskravene til lærerutdanningen er for strenge, mener andre at de tvert i mot bør bli enda strengere.

— For å få flere reelt kvalifiserte søkere til læreryrket, må man skjerpe kravene vesentlig samtidig som man gir lærerne høyere lønn og langt bedre arbeidsvilkår. Både lærerutdanning og lektorutdanning er i dag et økonomisk tapsprosjekt og et byråkratihelvete, sier Bolstad.

Innfører lærerveiledning

I tillegg til endringen av grunnskolelærerutdanningen for et år siden, skal det nå innføres en veilederordning for lærere som er i sitt første arbeidsår. Det har tidligere kommet frem at nyutdannete lærere har følt at de får for lite praksis før de faktisk begynner i jobb.

— Vi har endret lærerutdanningen for undervisning i grunnskolen, vi bruker mer penger på lærerutdanningen, og vi innfører en veiledningsordning for nye lærere i sitt første arbeidsår. Det er viktig å ta vare på dem og gi dem råd. Det skjer fryktelig mye på dette feltet nå, sier statssekretær Kyrre Lekve.

Han synes ikke det er problematisk at kampanjen GNIST fokuserer på de positive sidene ved læreryrket.

— Det er selvfølgeligheter at det finnes både positive og negative sider, det vet alle som søker utdanning. Oppgaven og hensikten med GNIST er ikke å lure noen, men å vekke interessen for lærerutdanningen og yrket. Jeg har tiltro til at unge mennesker kan gjøre den vurderingen. Vi må lage en bedre lærerutdanning og bedre lærere, da vil de også stå sterkere i lønnsforhandlinger, sier han.

Er norske lærere gode nok? Si din mening.

KRITISK: Fylkesleder Svein Einar Bolstad er kritisk til statens GNIST-kampanje.
FRED IVAR KLEMMETSEN