I Erna Solbergs ungdomsparti reiser det seg nå et vestlandsopprør for å kutte statens pengebruk. Det kan folkehøyskolene bli de første til å merke, dersom ungdomslederne får viljen sin.

— Vi har ikke noe imot at folk går på folkehøyskole, men utbyttet av undervisningen forsvarer hverken subsidiene eller studiepoengene.

— Folkehøyskole er i realiteten blitt et skattefinansiert friår, som koster staten 1,5 milliarder kroner i året, sier Lise Hammersland Mjelde, leder i Hordaland Unge Høyre.

Norge styrer mot underskudd

Unge Høyre-lederen begrunner forslaget med Finansdepartementets utredning fra 2013. Der beregnet departementet at Norge vil gå med underskudd på statsbudsjettet allerede om fire stortingsperioder.

Derfor etterlyser Høyre-ungdommen upopulære kutt allerede nå.

— Vi som er unge må ta ansvar og tørre å stå for tøffe prioriteringer. Etter vår mening ville vi fått langt mer igjen for å bruke pengene på en god skole og et godt helsevesen, sier Morten Asbjørnsen, leder i Rogaland Unge Høyre.

Han får støtte av leder-kollega Peder Gjerstad fra Møre og Romsdal, som går langt i å sammenligne folkehøyskolen med «naving».

- Dyrere enn NAV

Romsdalingen har beregnet hvor mye et år på folkehøyskole koster skattebetalerne. Ifølge Unge Høyre-toppen blir et år på folkehøyskole i flere tilfeller dobbelt så dyrt som et år på NAV.

— Ser vi derimot på hva samfunnet får igjen for det, er det nok liten forskjell på om folk tar et år i alpene eller et år på arbeidsavklaringspenger, sier Gjerstad.

Dette får flere folkehøyskole-rektorer til å se rødt.

Vil kjempe

Magne Flokenes ved Bømlo Folkehøgskule er forferdet over forslaget, som han kaller «et gufs fra fortiden». Rektoren tror ikke samfunnet vil spare noe på å kutte statsstøtten.

— Min vurdering er at vi tvert imot sparer store verdier for samfunnet, fordi mange har stort utbytte av folkehøyskolen. Alt kan ikke måles i penger og nytte-kost-analyse, sier rektoren.

Ved Åsane Folkehøgskole viser rektor Bjørn Berntsen til et møte skolen hadde med Erna Solberg i fjor.

SIER NEI: Stortingsrepresentant Henrik Asheim avviser forslaget fra Unge Høyre-politikerne.
CF-Wesenberg

— Der uttrykte hun at folkehøyskoler i aller høyeste grad var et ønsket og nødvendig tilbud i samfunnet. Dette virker totalt uforberedt og umodent, sier han.Dersom forslaget skulle komme til Stortinget, lover rektorene å kjempe.

— Folkehøyskolene vil mobilisere både de ansatte og våre 7000 elever, sier Flokenes.

Høyre avviser

Også hos moderpartiet møter forslaget en kald skulder. Henrik Asheim, representant i kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget, avviser kraftige kutt i folkehøyskolene.

— Dette er ikke Høyre-politikk, og det er heller ikke noe vi planlegger å gjøre. Folkehøyskolene leverer et viktig tilbud til mange, sier Asheim.

Stortingsrepresentanten er likevel glad for at ungdomspolitikerne vil diskutere prioriteringer i utdanningssektoren.

— Det er en nødvendig og viktig debatt. Samtidig bør de huske at utdanning aldri har vært et plussregnskap på kort sikt. Det er først på lang sikt vi ser den virkelige verdien, sier Asheim.