• Det er utrolig mye stygg offentlig kunst og en forferdelig skiltkultur i denne byen. Det er et mye større problem enn graffiti og tagging.

Bo Krister Wallström, intendant ved Bergen Kunsthall, har to ganger arrangert graffiti-happenings i Oslo. BT viser ham bilder av fersk graffiti og tagging i Bergen.

— Jeg har stor respekt for graffitikulturen, men mye av det som kan ses her i byen, er for dårlig utført. Det å ha en egen stil er ekstremt viktig i dette miljøet. Disse eksemplene er kopier av andres stil, sier Wallström, og omtaler taggingen av Fløibanen som en slags parodi.

— Graffiti som subkultur oppsto på t-banestasjoner i New York på 60-tallet. Da begynte graffitikunstnere å dekorere t-banevogner som siden ble sendt fra stasjon til stasjon, som et rullende galleri. Rett og slett en genial formidling av kunsten sin. Fløibanen er jo det nærmeste Bergen kommer en t-bane, bare at her blir verkene sendt opp i skogen i stedet. Disse folkene vet nok hva de gjør, sier Wallström.

Han skjønner at Fløibanen og huseiere blir provosert over at deres eiendom blir gjenstand for slike kreative krumspring, men påpeker at vi godtar mye annen estetisk forsøpling.

— Jeg blir mye mer sint av å se de rustne ringene som skal forestille et Sæverud-monument enn av å se en stor «piece» på en intetsigende bygning, sier han.

Som huseier vil Wallström likevel trolig male over dersom taggere prøver på seg den mintgrønne funkisfasaden til Kunsthallen.

— Jeg vil ikke ha huset vårt forsøplet av dårlige tagger. Men dersom det var dyktig utført av en jeg har respekt for, ville jeg la det stå.