Dette hevder daglig leder Leif Jarle Theis i Kirkens Bymisjon i Bergen. Han er ikke overrasket over at tiggere stadig oftere er å finne både på Tårnplass og Torgalmenningen. Både Theis og Bymisjonens gateprest, Thor Brekkeflat, synes at bergenserne godt kan gi penger til tiggerne med god samvittighet.

— Tigging på gaten vil trolig bli et økende fenomen i bybildet. Vi ser at fattigdom og sosial nød griper om seg. Ett trekk i denne utviklingen vil være at flere og flere mennesker blir tvunget ut på gaten med den fortvilelsen de bærer på. Dette vil helt sikkert føre til flere tiggere, sier Theis til Bergens Tidende.

Synlig nød

Også Frelsesarmeens slumsøstre tror at tigging kan bli et voksende fenomen i Bergen sentrum.

— Stadig flere opplever fattigdom og trenger hjelp. Tiggere er jo en synlig del av nøden. Vi møter oftere mennesker som sliter med den skjulte nøden. Jeg tviler på om mange av dem vi har regelmessig kontakt med, er så frimodige at de vil gå på gaten for å tigge om penger. Men den sosiale nøden griper om seg. Flere og flere opplever fattigdom. Dette vil vi også se i form av flere gatetiggere, sier slumsøster Marianne Naustdal til Bergens Tidende.

Gi med god samvittighet

— Jeg synes at bergensere kan gi penger til tiggerne med god samvittighet. Men man kan også gå forbi dem med god samvittighet. Det viktigste er at også dem som i sin fortvilelse går på gaten for å tigge, blir møtt med respekt, og ikke med krenkende ytringer, holdninger og forakt. Her snakker vi om mennesker som så til de grader blottlegger sin fortvilelse, hevder Theis.

Heller ikke gateprest Thor Brekkeflat ser noe problematisk å gi penger til tiggerne.

— Mitt svar er ja. Gi dem gjerne penger. Men jeg har også forståelse for dem som mener at man ikke skal hjelpe dem. Ingen behøver å føle seg som dårlige mennesker fordi man velger å gå forbi tiggerne. Men det er en grunn til at noen havner på gaten som tiggere, og en årsak til at tiggingen griper om seg. Derfor er det viktig at man ikke skjærer alle over en kam, men viser tålmodighet og følelse med dem. Vi må tåle, se og møte menneskene bak tiggingen, sier Brekkeflat.

Utenfor kirkene

Domprosten i Bergen, Ørnulf Elseth, har ikke noe imot å gi penger til byens tiggere. Han registrerer også at tiggere dukker jevnlig opp utenfor noen av kirkene i Bergen sentrum søndag formiddag. Selv har han noen ganger tilbudt tiggeren mat, fremfor å gi penger, som kanskje går til rusmidler. Likevel har han ikke noe imot å gi penger til tiggere på gaten.

— Jeg har jo opplevd tigging i mye større omfang i utlandet. Men det kjennes ekstra vondt å møte fenomenet så tett inn på seg her i Bergen. Både tiggeren og hans situasjon er en utfordring vi må ta inn over oss. Vi kan også ha godt av å bli uroet litt i vår egen hverdag av den nøden som tiggerne synliggjør. Samtidig går verken jeg eller de fleste andre konkurs om vi gir noen kroner, sier domprosten.

Gir mat og klær

Slumsøster Marianne Naustdal er imidlertid skeptisk til å gi penger til tiggerne.

— Jeg ville heller ha bedt dem henvende seg enten til oss i Frelsesarmeen eller til Kirkens Bymisjon. Vi vet at pengene som gis til tiggerne ofte går til rusmidler, sier hun.

— Hvordan kan dere i så fall hjelpe tiggerne?

— Vi kan gi dem mat og klær, samtale med dem om livssituasjonen de er havnet i, og hjelpe dem videre til institusjoner som kan gi dem tettere og mer grundig oppfølging og omsorg, eksempelvis Evangeliesenteret, våre egne institusjoner og andre deler av omsorgsapparatet, mener Naustdal.