Det var ved 20.30-tiden torsdag kveld at det brøt ut brann i St. Jørgen kirke, som er en del av det fredete anlegget St. Jørgens Hospital i Bergen. Brannen var påtent.

Sigurd Sandmo, formidlingsleder ved Bymuseet i Bergen og tidligere direktør på Lepramuseet, var hjemme i Os da han fikk beskjeden fra en av kollegaene sine.

— Jeg satte meg i bilen og kjørte. Jeg fryktet det verste, sier Sandmo.

Tirsdag ettermiddag står han og prater med samlingsleder i Bymuseet i Bergen, Anne Bjørke, utenfor Lepramuseet. Det viser seg at skadene ikke er så store som de hadde fryktet.

— Dette er noe av det verste som kunne skjedd. Vi er lettet i dag over at alt fungerte. Takket være sprinkleranlegget og brannvesenet står kirken fremdeles. Vi hadde marginene på vår side, sier Sandmo.

Vann— og sotskader

Han forteller at det er mye vann- og sotskader i kirken, men at han ikke har den fulle oversikten ennå.

— Det er en del vannskader på malerier som hang i kirken. Et gammelt orgel har også fått mye vann over seg, men det er for tidlig å si noe om hvor store skadene er. Altertavlen har heldigvis klart seg bra, sier han.

Museets ansatte jobber nå på preng med å få tørket opp vannet og for å gjøre det beste ut av situasjonen.

— Brannvesenet har latt sprinkleranlegget gjøre jobben for å minimere skadene. Det er heldigvis et bygg som tåler en del vann.

St. Jørgens Hospital er Norges eldste stiftelse og en av Skandinavias eldste sykehusinstitusjoner. Siden tidlig på 1400-tallet har hospitalet hatt sin plass i det bergenske bybildet. Kriken ble bygget i 1706 og de andre bygningene i 1707.

— Dette er et sterkt angrep på fellesskapets verdier og det kunne gått så mye verre. Dette er en påminnelse om hvor sårbare vi er.

Sandmo forteller at han har reist rundt mange steder og fortalt Leprahistorien.

— For mange miljøer langt fra Norge, betyr dette mye. Det er en viktig del av en global historie.

— Viktig med sprinkleranlegg

Lepramuseet innstalerte sprinkleranlegget i 2000 og priser seg lykkelig over det i dag.

— Hadde vi ikke hatt det, hadde kirken brent ned, sier Sandmo.

Han påpeker viktigheten med å ha dette på plass i antikvariske bygg.

— Det koster kanskje mye å sprinkle antikavariske anlegg, men denne gangen reddet det et kulturminne fra å brenne ned.

Daglig leder i ingeniørfirmaet Tore Eide A.s, Ole Jacob Eide, var tirsdag ettermiddag rundt på museet for å sjekke sprinkleranlegget.

— På loftet er alt sotete og litt svidd. Men det er bare brannskader på noen konstruksjoner, ellers er det overflaten som er svidd.

Han forteller at det er mange kulturminner i Bergen som ikke har sprinkleranlegg.

— Huset som brant ned er et eksempel på det. Lepramuseet er et eksempel på hvordan det kan gå dersom man har sprinkleranlegget på plass, sier han og legger til:

— Jeg synes de som er stolte av byen sin bør gå sammen om å brannsikre byen vår best mulig. Det koster, men når en først har gjort det, vil den vare evig.

VANNSKADER: Samlingsleder i Bymuseet i Bergen, Anne Bjørke, holder på å sikre at skadene på inventar fra kirken ikke blir verre.
MARITA AAREKOL