— Helsearbeidere i norske fengsler har ikke gjort nok for å diagnostisere og behandle innsatte med ADHD, slår Olav Ervik fast. Han er fengselslege i Bergen, og får støtte fra en av landets fremste eksperter på kriminelle med ADHD.

— Vi har lenge visst at personer med sykdommen er grovt overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Likevel har vi gjort lite for å skaffe oss kunnskap om ulike behandlingsformer, sier Ervik.

Betydelig risikofaktor

I dagens utgave av BTMagasinet forteller forvaringsfangen Richard Banks om kampen for å holde seg på riktig side av loven. 26-åringen fra Åsane har hatt diagnosen ADHD i ti år, men fikk først medisiner da han i fjor ble overført til Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Banks forsøker ikke å unnskylde egen kriminalitet, men både han og foreldrene mener at fengslene kunne gjort mer for å hjelpe kriminelle med samme diagnose.

— Jeg kan forstå at både innsatte med ADHD og deres pårørende opplever maktesløshet. Kriminalomsorgen har sviktet, mener Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi ved NTNU.

Hun har kartlagt utbredelsen av ADHD i Trondheim Fengsel og konkludert med at en tredjedel av de innsatte har symptomer på sykdommen.

— ADHD er ikke direkte årsak til kriminaliteten, men en betydelig risikofaktor. Personer med sykdommen begynner tidligere og begår hyppigere lovbrudd enn andre kriminelle.

Misforstått frykt

Fengselslege Olav Ervik mener at et soningsopphold er en utmerket anledning til å utrede og eventuelt behandle ADHD.

— Pasientene må være rusfrie når man starter behandling av ADHD. Svært mange av de innsatte er misbrukere, og klarer verken å holde seg unna narkotika eller forholde seg til helsevesenet når de er på frifot. I fengselet er det enklere å måle effekten av behandlingen.

— Hvorfor gjør man ikke det?

— Delvis er det et ressursspørsmål, men mange har også ansett kartlegging, forskning og utprøving av medisiner blant innsatte som etisk uforsvarlig, mener Ervik.

Professor Kirsten Rasmussen mener at mangelen på behandling i fengslene ikke er faglig begrunnet.

— Forklaringen er at det politiske landskap har hatt en langvarig og misforstått frykt for å stigmatisere denne gruppen. Heldigvis er trenden i ferd med å snu, men ADHD er fortsatt vår mest underdiagnostiserte tilstand.

Ikke motiverte

Assisterende direktør i Kriminalomsorgen region vest, Leif Waage, er enig i at man kunne og burde gjort mer.

— Jeg forestår kritikken, men mange av de innsatte som lider av ADHD, vil ha store problemer med å forplikte seg til et krevende behandlingsopplegg utenfor fengselet - blant annet å avstå fra rusmidler.

Olav Ervik er enig i at apparatet på utsiden av murene ikke er godt nok rustet.

— Jeg etterlyser større ressurser til behandling både i og utenfor fengslene. Dette problemet angår så mange at vi oppnår en vesentlig samfunnsøkonomisk gevinst bare ved å begrense gjentakelsesfaren lite grann, sier fengselslegen.

TALER I KIRKEN: Voldsdømte Richard Banks soner i Ila fengsel og forvaringsinstitusjon. I kirken der forteller han sin livshistorie for skoleklasser som kommer for å oppleve et fengsel fra innsiden. FOTO: HÅVARD BJELLAND