Snart skal vi kunne ringe nødnummeret 112 for akutt hjelp fra både helsevesenet, brannvesenet og politiet. I dag får vi akuttmedisinsk hjelp når vi ringer 113, brannvesenet rykker ut på meldinger til 110 og politiet på 112. Dette vil regjeringen endre på.

Men helsevesenet vil beholde dagens ordning, der medisinsk personell tar i mot alle nødanrop for helsespørsmål på 113.

Det er en løgnaktig påstand at folk ikke vet hvor de skal ringe for å få akutt helsehjelp Guttorm Brattebø, seksjonsoverlege

Et samlet helsevesen avviser forslaget. Seksjonsoverlege Guttorm Brattebø ved Akuttmedisinsk seksjon i Helse-Bergen frykter at liv kan gå tapt med ett felles nødnummer. Han er overbevist om at en omlegging fra egne nødnumre til redningsetatene vil gi publikum et mye dårligere tilbud når ulykken rammer og hvert sekund teller.

— Det tar lenger tid å få hjelp når man organiserer nødsentralen på den måten, viser en fersk undersøkelse fra Finland, sier Brattebø.

Les høringsuttalelsen fra Helse-Bergen her.

Et overveiende flertall av høringssvarene levert fra helsetjenesten, inkludert Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet, de fire regionale helseforetakene, Legeforeningen og Sykepleierforbundet er svært kritisk til hele prosessen knyttet til en mulig omlegging.

Felles nødnummer er et langt og dyrt tilbakeskritt, som det er vanskelig å skjønne den faglige begrunnelsen for

Skal bli enklere

En arbeidsgruppe styrt av Justis- og politidepartementet anbefaler at Norge får ett nummer - 112 - for alle nødanrop, der man skal fordele oppdragene til ambulanse, brannvesen eller politi. Dette skal effektivisere tjenesten, hindre feilmeldinger og gjøre det enklere for publikum.

— Det er en løgnaktig påstand at folk ikke vet hvor de skal ringe for å få akutt helsehjelp. Vi har veldig få feilsamtaler som blir overført fra politi og brannvesenet, sier Brattebø.

Han er svært skeptisk til at noen ønsker å endre et tilbud til befolkningen som han mener faktisk fungerer.

Les de ulike høringsuttalelsene her

Fagkompetansen viktig

Brattebø er også kritisk til at de ulike etatene ikke lenger skal få styre sine egne ressurser. Når man ringer for å få akutt helsehjelp, så må man få snakke med et menneske som er kompetent på helsespørsmål, og ikke en politimann eller brannmann, mener han.

— I land der man har en felles nødsentral, sender de ut langt flere ambulanser enn nødvendig og har flere sykehusinnleggelser. Dette vil gjøre en slik ordning mer kostbar enn dagens, sier Brattebø.

Danmark innførte felles nødsentral for noen år siden. Her vil man nå gå tilbake til et AMK-system, for å kunne tilby faglig kompetente mennesker til innringerne.

Samlet motstand

  • Det er sjelden at et samlet Helse-Norge er enig, men her står de fleste av oss skulder mot skulder, sier Brattebø.

— Felles nødnummer er et langt og dyrt tilbakeskritt, som det er vanskelig å skjønne den faglige begrunnelsen for, sier Brattebø.

Arbeidsgruppens forslag vil innebære at de 23 sentralene i brannvesenet med nødnummer 110 og de 19 AMK-sentralene i helsetjenesten for nødnummeret 113, vil bli nedlagt. Oppgavene skal overføres til 7-8 nødsentraler som skal betjene større geografiske områder enn tilfellet er i dag. Arbeidsgruppen regner med at effektiviseringen vil spare 190 årsverk.

Hva synes du om at Norge kan få ett felles nødnummer? Si din mening her!