• Når noen skyter naboen, er det drap. Men når en mann skyter kona, er det en tragedie, sier professor i rettspsykiatri ved NTNU, Kirsten Rasmussen. Lederen i Norsk Redaktørforening syns kritikken er underlig.

Drap begått i den nærmeste familien, blir av journalister og andre fort karakterisert som «familietragedie». Men nå advarer Rasmussen mot denne ordbruken. Hun mener fokuset blir feil.

— Det er viktig å få fram at det å ta livet av kone og barn er drap . Men ved å bruke ordet tragedie istedenfor, blir gjerningsmannen gjort til offer. Dermed risikerer vi at det sniker seg inn en legitimering av slike handlinger, mener Rasmussen.

- Skal ikke tilsløre

Hun får støtte fra Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet, som alle landets krisesentre er tilsluttet.

— Det er oftest en pulverisering av ansvar når drap av denne typen kalles en familietragedie. Da forsvinner fokuset på hva som har skjedd og hvem som har gjort det. Dessuten ligger det automatisk et element av sympati med gjerningsmannen i et sånt begrep, mener Smaadahl.

Politiadvokatene ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har forståelse for kritikken mot begrepsbruken.

— Jeg er langt på vei enig. Vi skal ikke tilsløre en alvorlig, kriminell handling som en familietragedie, sier politiadvokat Sidsel Tunestveit ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

— Det som har skjedd i Sveio er en alvorlig kriminalsak, der det er en gjerningsperson og tre ofre, sier politiadvokat Thor Buberg, som er jurist på saken.

Forsvarer begrepsbruk

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening er derimot svært overrasket over disse innvendingene.

— Ordet «familietragedie» brukes nettopp i slike saker fordi det er litt mildere og forsiktig enn «drap», sier Øy.

— Vanligvis får pressen kjeft for å være for voldsom. Det virker litt underlig at vi nå får oppfordringer om å bli grovere, mener han.

Psykolog og førsteamanuensis Torill Christine Lindstrøm vil gå enda lenger. Hun mener pressen bør dysse ned familiedrapssaker, fordi omtalen kan ha smitteeffekt.

- Kan ha smitteeffekt

— Det er min personlege mening at drapssaken i Sveio burde vært holdt innenfor politikammeret og lokalsamfunnet, seier Lindstrøm til BT.

— Når slike tragedier blir slått stort opp, kan de feste seg i psyken til andre som har problemer. Det er dessuten tragisk å tenke på at avisene har høyere salgstall på dagar der de omtaler slike saker.

— Men du mener at omtale i media kan ha smitteeffekt?

— Ja, fordi det er rimelig å gå ut frå at andre personar med psykiske problem i affekt kan få lignende idéer.

Nils E. Øy avviser fullstendig tanken om at pressen skal la være å omtale saker som Sveio-tragedien.

— Vi kan ikke fortie noe slikt, men pressen bør også unngå å gasse seg for mye i detaljer. Det gjelder å finne den gylne middelveien, sier Øy, som ikke har reagert på noe av det han har lest om drapssaken i Sveio.