• Det finnes bedrifter som kan heve U 864 på en trygg måte. Og ubåten bør heves, sier pensjonert admiral Jan Jæger.

Jæger har vært sjef for det norske ubåtvåpenet, var marineinspektør i Sjøforsvaret og var sjef for Sjøforsvarets logistikk da han gikk av med pensjon.

I dag driver Jan Jæger enkeltmannsforetak som konsulent og leder et prosjekt som kalles Innovasjon i Samfunnssikkerhet. Han har et bredt kontaktnett innenfor miljøer med kompetanse og innsikt i flere av fagfeltene som problemet rundt U 864 reiser.

Til BT sier Jæger at han i sin tid i Sjøforsvaret har planlagt, ledet og gjennomført flere redningsaksjoner av ubåter. Han har sittet i styringsgruppen for utviklingen av Natos nye redningskonsept for ubåter. I dette konseptet utvikles blant annet undervannsteknologi. Dette har resultert i at det er under bygging en farkost som skal brukes til å redde ubåtmannskap ved forlis.

Feie for egen dør

— Jeg har flere grunner for å mene at U 864 kan og bør heves, sier Jæger.

— Av politiske årsaker må vi unngå å feie problemet med kvikksølvforurensningen under teppet slik at vi risikerer at stoffet tyter ut av seg selv. Norges holdning når det gjelder atomforurensningen fra britiske Sellafield, har vært klar. Nå må vi feie for egen dør, sier han.

— Norge blir hørt når vi ute i verden argumenterer som miljøbevisst nasjon. Da kan vi ikke gjøre slik Kystverket har foreslått, sier Jæger.

— Hensynet til norsk fiskeeksport tilsier at vi fjerner kvikksølvet. Reelt eller ikke: Hvis det blir fokusert på at norsk matfisk kan være forurenset av kvikksølv, vil det være til stor skade for fiskeeksporten.

- Heving fullt mulig

— I 20 år har jeg operert ubåter, både som skipssjef og som leder for ubåtvåpenet. Ved flere anledninger har jeg ledet nasjonale og internasjonale øvelser for å redde ut mannskap fra sunkne ubåter. Det er store fellestrekk mellom ubåtredning og ubåtberging. Jeg mener jeg har bakgrunn for å si at det er fullt mulig å heve vraket av U 864 på en forsvarlig måte, sier den tidligere admiralen.

— Norske undervannsentreprenører med godt renommé både nasjonalt og internasjonalt, mener det er fullt mulig å heve ubåtvraket på en trygg miljømessig måte, sier Jæger.

— Kystverket har gjort et godt og grundig arbeid med kartlegging av vraket. Men i deres vurderinger er det ikke tatt politiske hensyn. Derfor mener jeg det var feil at Kystverket fikk oppdraget med å utrede saken. Flere departement burde vært med i utredningsarbeidet, og flere aktører burde vært forespurt om sine forslag til løsninger, sier Jæger.

— Slik saken nå står, bør politikerne sørge for at flere kompetente undervannsentreprenører inviteres til å delta i en gruppe som legger planer for heving av vraket. Et svært viktig element i slike planer må være risikoreduserende tiltak, og alternative planer hvis noe skulle gå galt under operasjonen. I Norge har vi bedrifter med moderne teknologi og kompetanse, som behersker teknikker for å heve ubåtvraket på en trygg og forsvarlig måte, sier Jan Jæger.

STRIDENS KJERNE: Lokalt er det stor skepsis til å la ubåten utenfor Fedje bli liggende på bunnen av havet. (Arkivfoto: Geoconsult).
Bjørn Erik Larsen (arkiv)