Politiet og byrådet frykter at tiggerne som de siste dagene har preget bybildet er kriminelt organisert. Mange har følt møte med tiggerne som ubehagegelig.

Lave skyer og kald yr, det er en sur lør-dagskveld i Bergen. Nederst på Torgallmenningen sitter Csaba Toth (39) fra Budapest i rullestolen sin og tigger.

Forbudt i Danmark Han hilser høflig når vi vil snakke med ham. Ved hjelp av en lokal tolk får vi høre hvordan Toth har havnet her.

– Jeg mistet begge beina da jeg ble på-kjørt av toget i 1993, forteller han.

Fredag kom han til Bergen sammen med slektninger. De kjørte bil gjennom Tyskland og tok ferge fra Danmark til Stavanger. Til sammen er de cirka ti personer; svogere, nevøer og brødre, som tigger i Bergen sentrum.

– Folk er gode og vennlige mot oss her i Bergen. Ikke som i Danmark hvor folk er hissige, eller i Tyskland hvor folk er ufordragelige mot oss, forteller Toth.

Både i Danmark og Sverige er tigging forbudt.

– I Norge får vi være i fred. Vi lager ikke noe bråk, sier Toth.

Slekten til Toth er ungarske sigøynere. To-tre ganger i året reiser de utenlands for å tigge en måneds tid.

– Nøden og elendigheten hjemme gjør at vi må tigge her, forteller Toth.

1300 kroner pr. måned Fra ungarske myndigheter får rullestolbrukeren om lag 1300 kroner måneden i trygd. Men pengene strekker ikke til, om lag halvparten går til faste utgifter.

– I tillegg betaler jeg skolegangen til datteren min. Hun har akkurat begynt å utdanne seg til hjelpepleier. Jeg må også betale internat for henne, sier Toth.

Byrådet i Bergen og politiet frykter at tiggingen er en form for menneskehandel der bakmenn utnytter folks elendighet. Tiggerne BT snakket med i går forteller en annen historie.

– Vi kommer hit til Bergen frivillig. Vi må ikke betale penger til noen andre. Alt går til oss selv, hevder Toth.

Hver av dem beholder de pengene de selv greier å samle inn, forklarer han.

– Men det er aldri slik at noen ikke får penger i løpet av en dag. Alle tjener noe, sier han.

Mens vi snakker kommer flere ungarske menn til. Det blir raskt tydelig at det er en konflikt mellom ungarske og rumenske tiggerne. En mann hevder han ble angrepet av en gruppe rumenere forrige uke.

Er imot forbud Mennene liker dårlig at norske politikere vil forby tigging.

– Det bør ikke bli forbudt å tigge når man oppfører seg, slik som oss, sier Toth.

Han hevder at slekten hans ikke er aggressive mot folk på gaten, slik han skal ha sett andre grupperinger være.

– Slik oppførsel er ikke bra for oss ungarske tiggere i det hele tatt. Vi blir alle mistenkt, og da går det dårligere for oss, sier Toth.

Nå er åtte ungarere samlet rundt oss. En ung pike går unna når det tas bilder. Mennene smiler, hilser og spøker med tolken vår.

– Hadde vi hatt ordentlig sosialstøtte hjemme, ville vi ikke vært her, sier Laszlo Karasz.

Også han er ungarer, men bor i nabolandet Slovakia. Der får han utbetalt 3000 slovakiske koruna (cirka 800 norske kroner, journ. anm.) i måneden til kone, barn og seg selv, mens husleien alene er på 4000 koruna. Arbeid får han ikke.

– Der er ikke arbeid å få. Skulle det dukke opp noe, er det aldri jobb til oss, fordi vi er sigøynere, sier kompisen Kárász Vojtech.

Mange rasister

– Det er mange rasister der. Hvis vi er ute etter kl. 21 kan vi få bank av skinheads, sier han.

– Har dere forsøkt å finne arbeid i Norge?

– Ikke ennå, vi kan ikke språket og har ikke funnet noen som kan hjelpe oss, sier de to.

– Men vi kan bygge hus, mekke biler, male og reparere. Skriv at vi ønsker å leie et billig sted å bo og gjerne vil ar-beide et par uker!

Så får vi se deres bolig på turen: To slovakiske leiebiler, med dyner og med-brakt mat lagret i bagasjerommet. Om natten parkerer de bak Bystasjonen og sover fem mennesker i hver bil.

– En norsk mann kom med denne, gratis, sier Vojtech og viser frem en termo-dress. Det er lange, harde dager for gjengen fra Ungarn. Mens Vojtech og Karasz sørger for vakthold, varm drikke og mat, tilbringer unge Gabriel Berki dagen på kne foran en tiggerskål.

– Det er kaldt, sier han forsiktig.

– Og det føles ikke spesielt bra.

Bjørn Erik Larsen