I den grad det finnes en «milliardærklubb» i Bergen, vil Idar Vollvik neppe ha noen problemer med å få innpass.

— Nyrike opplever ikke den samme forakt og skepsis fra de gamle som før i tiden. Den gamle, borgerlige kulturen var preget av en annen tid, med en helt annen livsstil, sier Gulbrandsen.

- Beundrer dyktighet

Sosiologen ved Institutt for samfunnsforskning er blant landets fremste forskere på makt, eliter, eierskap og familiebedrifter. Han mener at folk som har tjent en formue nærmest over natten, i dag blir møtt med respekt og beundring, også av familier med «gamle penger».

— Det legges mye større vekt på dyktighet og evne til å få resultater. En god del av næringslivets sterkeste aktører har ganske ferske penger, som Rimi-Hagen og Røkke, sier forskeren.

Med i det gode selskapet er også gründere fra teknologiselskaper, som Vollvik.

Jakt og middager

— Har milliardærene mye med hverandre å gjøre? Finnes det noen «milliardærklubb»?

— Dette vet vi veldig lite om. En del av dem inviterer hverandre til middager, jakttreff og liknende, men mange av dem er såpass forskjellige at de ikke ser så mye til hverandre. Tilstanden er neppe som i USA, der rike mennesker møtes jevnlig i klubber for sosialt samvær, sier Gulbrandsen.

Når det gjelder holdninger, er de fleste steinrike mennesker svært like, sier han, uavhengig av om de har tjent pengene sine selv eller arvet dem.

— Bakgrunnen deres spiller liten rolle. I USA har man funnet ut at de rikeste menneskene deler den samme skepsisen til stat, inntektsutjevning og statlig aktivitet i næringslivet.

Tause milliardærer

BT var i går kveld i kontakt med byens rikeste person, Trond Mohn, og den rikeste gründeren, Helge Eide Knudsen. Ingen av dem ønsket å kommentere Vollviks suksess eller hans inntreden i «milliardærklubben».