— De har akkurat de samme rettighetene som biologiske foreldre. Dermed kobles det vanlige hjelpeapparatet inn, sier Astrid Dahle Hysing, rådgiver ved familievernsavdelingen i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region vest.

Bare foreldre som adopterer barn fra Thailand eller Filippinene får hjemmebesøk etter familieforøkelsen, etter krav fra myndighetene i de to landene. Det skjer før den formelle adopsjonen trer i kraft. Kommunen sender en rapport til opprinnelseslandet på bakgrunn av besøket, og gir foreldrene veiledning om nødvendig.

Må vise politiattest

Bufetats regionkontorer godkjenner adopsjonssøkere på grunnlag av sosialrapporter utarbeidet av hjemstedskommunen.

— Barnets beste skal alltid være rådende, understreker Dahle Hysing.

Det er som regel barnevernskontoret i kommunen som tar seg av utredningen av ektepar som ønsker å adoptere. Saksbehandlerne møter paret til samtaler, som regel ved tre anledninger. I tillegg til en skjønnsvurdering av ”personlig egnethet”, legges en del objektive kriterier, som alder, helse, økonomi og ekteskapets varighet, til grunn.

Ektepar som vil adoptere må i tillegg legge frem politiattest, legeattest, fødselsattest, vigselsattest, likningsattest og egenerklæring om helsetilstand.

Bufetat region vest avslo i fjor 5 prosent av adopsjonssøknadene.

Kurser søkerne

Fra høsten starter foreldreforberedende kurs for adoptivsøkere over hele landet. Astrid Dahle Hysing i Bufetat håper slike kurs kan øke bevisstheten om hvilke viktige omsorgsoppgaver adoptivforeldre står overfor.

— Og kanskje finner noen av deltakerne ut at adopsjon ikke passer for dem, sier hun.