• Det er mer regelen enn unntaket at barn får hjelp for sent, sier tidligere barnevernsbarn Camilla Nybø. Bare tre av ti klarer seg bra som voksne.

CHRISTINE ENGH

SOLVEIG RUUD

Nybø, som går på skole i Bergen, ber politikerne sette av mer ressurser slik at saksbehandlerne raskere kan avgjøre hvem som trenger hjelp. Hun ber også om lovfestet rett til ettervern, skriver Aftenposten.

— Stort samfunnsproblem

Fem prosent av alle under 37 år i Norge i 2005, nesten 121.000, har fått hjelp av barnevernet. Det viser Norges første store langtidsstudie av barnevernsbarn.

— Vi snakker om et stort samfunnsproblem, fastslår forsker Sten-Erik Clausen.

— Det går ikke så veldig bra for veldig mange av barnevernsbarna, fastslår forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen ved NOVA: Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som voksne.

Clausen og Kristofersen står bak Norges første studie om hvordan det går med barnevernsbarna som voksne sammenlignet med personer som ikke har fått hjelp fra barnevernet. Forskerne har tatt for seg samtlige barn som har vært i barnevernet i perioden 1990 til 2005, som i 2005 var i alderen 0 til 37 år.

Klarer seg dårlig

Undersøkelsen er krystallklar på at det går mye dårligere med barnevernsbarna enn dem som ikke har vært i barnevernet: Langt flere av barnevernsbarna har dårligere helse, lavere utdanning, lavere inntekt, flere går på sosialhjelp og flere er arbeidsledige. Hvorfor det går så dårlig, har imidlertid ikke forskerne konkludert med. Men Clausen understreker:

— Barnevernsbarna har et svært vanskelig utgangspunkt, med dårlige levekår, og de er ofte utsatt for omsorgssvikt og mishandling. Vi kan nå dokumentere at foreldrene til barnevernsbarna har lavere utdannelse, lavere inntekt, og flere er avhengig av sosialhjelp enn foreldrene til andre barn, sier han.

Ettervern hjelper

Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som voksne. Men sjansen for at man klarer seg øker betraktelig dersom man får ettervern, viser undersøkelsen.

— Overgangen til et voksenliv er ikke enkelt, spesielt ikke for barnevernsbarna. Som 18-åring kastes de ut i livet, ofte uten foreldre som støtter dem. Derfor er det interessant å se at de som får ettervern kommer oftere i arbeid, går noe sjeldnere arbeidsledige og får mer utdanning. Det bør man satse videre på, mener Lars B. Kristofersen.

Han får støtte av 29 år gamle Camilla Nybø, nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn. Hun har selv erfaring fra både større institusjoner og fosterhjem, og tar nå videregående skole i Bergen.

— Et konkret råd jeg har er å lovfeste retten til ettervern slik at ingen kommuner kan lure seg unna ved å skylde på dårlig økonomi. Det er også viktig å tenke ettervern så tidlig som mulig, sier hun.

Mye kunne vært gjort

Forskerne mener mye kunne vært gjort for at barnevernsbarna kunne fått det bedre som voksne. I en del tilfeller får barna ikke tilstrekkelig hjelp, eller de får den for sent, understreker de.

— Om det hadde vært satt inn mer ressurser på å gi dem et bedre utdanningstilbud og økt innsatsen med flere sysselsettingstiltak hadde det antakeligvis gått bedre med dem, erklærer Clausen.

Aftenposten/Bergens Tidende

Tor Erik H. Mathiesen