• Jeg undrer meg over hvorfor de 750.000 personene som støtter dyrerettighetsorganisasjonen PETA ikke heller bruker sitt store engasjement for å bedre tilværelsen for mennesker, sier Andreas Steigen.

Steigen er økolog og direktør ved Senter for miljø— og ressursstudier, Universitetet i Bergen. PETA har medlemmer over hele verden, blant annet en rekke internasjonale kjendiser. Organisasjonen har 150 ansatte. Målet er å få et forbud mot alle fangstmidler som påfører fiske smerte.

— Å hevde at mennesker kan skaffe seg fisk på en smertefri måte, er utopi og et selvbedrag. Alle våre byttedyr, det være seg torsk eller brisling, lever et relativt tøft liv med høy dødelighet. Menneskenes jakt og fangst på byttedyr er relevant. Spørsmålet er hva som er viktigst - mat for mennesker eller et smertefritt liv for våre byttedyr, sier Steigen.

Mange må dø

— For at naturen skal leve, må mange individer dø. Dette har skapt og opprettholder mangfoldet i naturen. Død er forutsetning for liv. Alle organismer som ikke er planteetere, må ta livet av andre organismer for å eksistere, sier Steigen.

— Overser de ekstreme dyrevernorganisasjonene dette enkle faktum?

— Nei, dette vet de. De er godt informert om sammenhengene i naturen. Og man må jo spørre hva disse organisasjonene driver med. For meg er det ofte uklart hva de mener er viktigst - dyrenes ve og vel eller opprettholdelse av organisasjonen og dens arbeidsplasser, sier han.

Fisk symboldyr

— På samme måte som hvalen i en periode var et symboldyr, var også selen det en stund. Nå er fisken blitt et symboldyr, og vi har fått en debatt om smerten hos torsk og annen fisk. Alle høyerestående dyr føler smerte. Graden av smertefølelse er ikke avhengig av dyrets størrelse. Organismene har smertefølelse med den hensikt å varsle om noe kroppen opplever som negativt eller skadelig. Dette er tilpasset behovet for å overleve og formere oss. Fisken har smerter. Men det er fiskesmerter, og ikke menneskesmerter, sier Steigen.

— Vi mennesker fanger fisk og tar livet av dem og andre byttedyr. Da påfører vi byttedyrene smerte. Poenget må være at vi ikke påfører dem unødig smerte. I en verden preget av urettferdigheter - som for eksempel den vestlige og nordlige dominans i verden - kunne mye urettferdighet ha blitt rettet opp om mange nok hadde engasjert seg. I stedet engasjerer hundretusener av mennesker i den vestlige verden seg i ekstreme dyrerettighetsorganisasjon som PETA. For meg er dette en underlig prioritering som bekymrer meg, tilføyer Steigen.

— Hvorfor er det så mange som reagerer på at dyr må dø for at menneskene skal leve?

Døden fremmedgjort

— Jeg tror det har å gjøre med at vi har fremmedgjort døden i de vestlige samfunn. Dessuten: Når vi omtaler døden blant mennesker, blir den nærmest oppfattet som en sykdom, en sykdom som legevitenskapen egentlig burde fri oss fra og utsette til det ekstreme. Smertelig, urettferdigheten og unødvendigheten vi føler for døden - særlig hvis den inntreffer hos barn og unge - overføres til dyrene. Døden er like naturlig som fødselen. De begivenhetene forutsetter hverandre. Dette er noe av bakgrunnen for at mange reagerer når de treffer på døde dyr ute i naturen. De tror at noe er fundamentalt galt, at dyret døde av forurensning eller menneskelige ugjerninger. Det egentlige problemet er at vi ikke finner flere døde dyr. Mangelen på rovdyr kan føre til lidelser hos villrein, hjort og elg hvis mennesker ikke jakter på dem. For mange dyr i et område fører til sult, sykdom, lidelser og degenerering, sier Andreas Steigen.