450 personer bor på hemmelig adresse i Norge på grunn av trusler om vold. I tillegg bor 444 personer på en adresse som kun offentlige instanser har tilgang til, ifølge tall fra Kripos.

— Det er tydelig at det ikke gjøres nok med å forebygge. I en ny rapport står det at tre prosent av pengene brukes på forebygging, mens 97 prosent brukes på å reparere. Når vi vet hvor farlig vold er, burde vi forebygge i mye større grad, sier daglig leder ved Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.

En rapport fra 2012, viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved vold i nære relasjoner er mellom 4,5 og 6 milliarder kroner.

- Livsfarlig for kvinnen

Smaadahl sier det er livsfarlig å leve i en relasjon med vold både for kvinnen og barn. Til tross for dette viser tall fra 2013 at 200 beboere ved landets krisesentre med barn under 18 år, valgte å dra tilbake til volden.

— Det farligste er når det unormale blir normalt og kvinnen synes synd på ham. Kvinner er veldig ambivalente i denne fasen fordi de har hatt et kjærlighetsforhold til mannen.

— Mannen veksler også mellom vold og kjærlighet og mange kanogså føle seg medavhengige, det vil si at de kjenner seg ansvarlig for sinpartners følelser, handlinger, behov og velbefinnende, legger hun til.

Andre kjennetegn er utpreget lav selvfølelse, sterk skyldfølelse ved å prioritere seg selv og en redsel for å bli avvist og forlatt fortsetter Smaadahl.

— Noen flytter tilbake for å ha kontroll og for å slippe og bli forfulgt eller oppsøkt. Det er tryggere for dem. Veldig mange kvinner sier også at han lover at han aldriskal slå mer. Men dette er ikke et engangstilfelle. Og hvis disse mennene ikkefår hjelp, smeller det. Ett slag er ett for mye.

Må søke hjelp

Hun oppfordrer kvinner som blir utsatt for vold om å søke hjelp, men sier også at bruddfasen kan være livsfarlig.

— I denne fasen øker volden med 40 prosent. Mange menn takler ikke å miste kontroll over barn og mor. De fleste drapene skjer i bruddfasen, og det er derfor ekstra viktig at hjelpeapparatet er der for mor og barn.

Smaadahl mener samfunnet svært ofte svikterkvinnene, og at man bør bygge et godt støtteapparat rundt de kvinnene somflytter ut slik at de får den økonomiske tryggheten de trenger, samt at detfinnes et sted de kan bearbeide traumene sine.

-Krisesentrene er det eneste lavterskeltilbudet vi har somgir full sikkerhet. Nå har jeg holdt på i over 35 år. Vi er ikke der vi var da jeg startetmen vi er heller ikke der vi burde være. Vi er nok bare halvveis. Jeg skulleblant annet ønske man hadde et organisert hjelpetilbud med rett kompetanse. Deter livsfarlig når noen truer deg.