• Hadde det vært skomaker i kjelleren der vi bodde, hadde eg vel blitt skomaker, sier 78 år gamle Dankert Lygre. Istedenfor ble han og den syv år eldre broren Walther kobber- og blikkenslagere.

Hos H. Henriksens Eftf. på Holbergsallmenningen traff de Kåre Offerdal, nå 76 år, og i vår har de tre pensjonistene frisket opp gamle kunnskaper. Hos oldermannen i Bergens Kobber— og Blikkenslagerlaug, Arvid Holum, har de stått og laget lanterner - store, flotte lanterner i kobber med messingbeslag.

Tre av disse lanternene ble i går aftes gitt vekk som gaver til Bergen kommune, havnevesenet og «Statsraad Lehmkuhl». Ikke bare sånn uten grunn og i sin alminnelighet, men fordi det som nå heter Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (en ventilasjonsøvelse i seg selv) har landsmøte i Bergen disse dager. Da fikk Holum ideen om å gi gaver som ikke bare hadde tilknytning til faget, men også til Bergen.

— Og hva er det som har preget utviklingen av vårt fag i Bergen? Jo, det er det maritime.

Opp i kranene Det kan Dankert Lygre og Kåre Offerdal skrive under på. H. Henriksens Eftf. hadde «Lanternefabrikk» som undertittel, det var spesialiteten, men også resten av produksjonen hadde med sjølivet å gjøre.

— Vi laget vannkanner, tanker, tåkelurer, dagsignaler - ja, og så sinkbeholdere for fyrvesenet hver vår. Bøkkeren laget tønner rundt beholderne som ble fylt med parafin og skulle til de forskjellige fyrlyktene - og der var jo ikkje alltid kaier, så da va' det bare å kaste tønnen i sjøen, så kunne de så hadde ansvaret for fyret plukke 'an opp.

Ikke alt arbeidet foregikk på verkstedet. De store kranene langs de bergenske kaier ble en utfordring når takene på kranhusene skulle tettes - «og det skjedde alltid utpå høsten. Ikkje nokke å holde seg i der vi låg, og dårlig vér va' det gjerne og.»

Men kjekt har de hatt det.

Nesten det mest allsidige - Du blir ikkje så lenge i et fag uten at du trives, slår de fast. Mens oldermannen slår fast at rekrutteringen til faget i dag er litt så som så - «kanskje vi ikke har vært flinke nok til å markedsføre oss?»

ý Det e' ingen unger som sier de ska' bli blekkmakere, konstaterer Lygre. ý Enda det er et vidunderlig fag. Nesten det mest allsidige faget innen håndverkerbransjen, enes pensjonistene og den aktive om.

Nå har pensjonistene stått ute på Toppemyr siden februar - «men ikkje med 48 timers uke» - og laget lanterner samtidig som de har lært fra seg gamle kunster til dagens kobber- og blikkenslagere. Og improvisert litt verktøy underveis når de ikke fant det de hadde bruk for.

«Ikkje så fine -» - Skipslanternene måtte sertifiseres ý fem kroner for lanterner til fiskebåter og ti kroner for passasjerbåter. Meisteren hadde ikkje handkjerre, så det va' å bære to lanterner i hver neve og to i tau over hver skulder når de skulle til sertifiseringen.

Lygre og Offerdal husker ennå vekten.

— Men det va' kjekt. Og ikkje en dag arbeidsløs.

Slike håndlagede lanterner må da være gode salgsvarer?

— Da vi skulle til Wallendahl for å kjøpe innsatser, sto kartonger med lanterner fra Taiwan og lo uta' oss.

— Men de va'kkje så fine så våres.

GAMLE KUNSTER: Kåre Offerdal (til venstre) og Dankert Lygre har sammen med Dankerts bror Walther i vår praktisert gamle kobberslagerkunnskaper, laget lanterner og samtidig lært fra seg til dagens kobber- og blikkenslagere.</p>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN