Privatiseringserklæringen fra byrådslederen ble et sentralt punkt da bystyrets finanskomité drøftet bybudsjettet i går.

Budsjettforliket mellom de fem partiene var klart noen timer tidligere. Avtalen betyr en påplussing av utgiftene på i alt 126 millioner kroner. Av dette er vel 60 millioner er resultat av forhandlingene med SV.

Åpning for høyresiden

I tilknytning til budsjettavtalen har byrådet skriftlig erklært at det ikke arbeider med nye planer om konkurranseutsetting. KrF tok dissens på denne erklæringen i byrådet.

— Vi forbeholder oss retten til å gå inn for konkurranseutsetting dersom vi ser en god sak, sa KrFs Trygve Birkeland i komiteen i går.

KrFs dissens betyr at det fortsatt er et mulig flertall i bystyret for å privatisere. Noe høyresiden akter å utnytte.

— Vi vil snarest mulig over nyttår legge frem noen av de mange privatiseringsforslagene som ligger i vårt og Frps budsjett, sa Høyres gruppeleder Monica Mæland til BT etter møtet.

Både Torstein Dahle (RV) og Tore Nepstad (H) kalte erklæringen verdiløs.

Det var ikke SVs Jørgen Melve enig i:

— For oss var det viktig å vite når vi går inn på en budsjettavtale med byrådspartiene at ikke budsjettåret starter med nye, store privatiseringsforslag. Da ville vi følt oss lurt, sa Melve.

50 millioner til skole

Avtalen om bybudsjettet, som passerer bystyret mandag, inneholder en rekke påplussinger. Her er noen hovedpunkt:

  • Rammetimetallet i grunnskolen skjermes. Fra 1. august skal rammetimetallet økes med en time. Det er satt av 48 millioner kroner til dette formålet.
  • Barnehageforliket opprettholdes når det gjelder antall barn i barnehagen.
  • Tilbudet innen åpen omsorg styrkes med 22,5 millioner.
  • Økt sosialstønad til barnefamilier og enslige forsørgere med barn i aldersgruppen 7-18 år. Dette koster 2,2 millioner kroner.
  • Bergen kulturskole får 3 millioner ekstra. Bevilgningene på kultur økes generelt.
  • 17,5 millioner til å dekke underskuddet i bydelene.

De økte utgiftene skal dekkes inn blant annet ved forventede overføringer fra staten (20 millioner), økte overføringer fra kommunale selskaper og en rekke sparetiltak i kommuneadministrasjonen.