• Moderne tigging minner oss om at vi har fått et kaldere samfunn, sier professor og sosialantropolog Jan Brøgger.

Brøgger har studert tiggere i Romania og Nord-Afrika. Han peker på at tiggingen i slike land er sosialt akseptert, og at det faktisk ligger som en forpliktelse i islam å gi til tiggere.

— Tiggeri er et gammelt fenomen hos oss også. Men det har vært ukjent i nyere tid i byene våre. Den tiggingen som er kommet til nå, er av en annen type enn tidligere. Nåtidens tiggere minner oss om at vi har et samfunn som er kaldere og har mistet mye av sin familiære infrastruktur. Det er mange flere som faller utenfor. Et annet resultat av det samme er økningen av selvmord, særlig blant de yngste.

— Hva er annerledes enn tidligere?

— For det første er det jo ikke nødvendig å tigge i dag. Vi ser på tigging som parasittisk, det er ingen ærbar måte å skaffe seg penger på. De som gjør det har havnet i en situasjon der de ikke kan få tilfredsstilt sine behov på annen måte. Hvis alle har et sosialt nettverk som fungerer, får vi heller ingen tiggere. At tiggere finnes er et symptom på en alvorlig verdikrise i samfunnet vårt.

— På hvilken måte?

— Familienettverket er ikke så viktig lenger. Velferdsstaten har overtatt forpliktelsene. Det er veldig kompliserte årsaker til dette, men resultatet er i hvert fall at samfunnet har gjort det mulig å - for å si det brutalt - gi pokker i hverandre. For enkelte, og helst ressurssvake, blir tiggingen da siste utvei.

— Hva er annerledes med tigging i andre samfunn du har forsket på?

— Den viktigste forskjellen er at tiggingen er en sosialt akseptert måte å tjene til livets opphold på. Og det ligger en forpliktelse for dem som har noe til å gi til tiggere. Det er jo også slik at dette er samfunn uten det offentlige sikkerhetsnett som ligger i velferdsstaten slik vi kjenner den. Så tigging som fenomen blir en måte for de svakeste å greie seg på. Og at du skal gi blir din måte å bry deg om din neste på. For øvrig en forpliktelse som ligger nedfelt i de islamske reglene, sier Brøgger.