Sameiet Kalmarhuset har kjempet mot mobilsenderen siden den ble plassert på hustaket deres i 1995. NetCom fikk ekspropriert bruksretten til taket, og kunne derfor montere opp mobilsenderen uten sameiets tillatelse.

Fredag tapte beboerne i Kalmarhuset nok et slag i kampen mot mobilstrålene, da Samferdselsdepartementet avgjorde at basestasjonen blir stående.

– Ingen seier

Fredagens avgjørelse i Samferdselsdepartementet kan høres ut som en halv seier, i og med at «klagen tas delvis til følge». Men det betyr at Netcoms tillatelse til å ha basestasjon på bygningen gjøres tidsbegrenset. Dermed blir ekspropriasjonen av hustaket stående til 31. desember 2017.

– Vi kjenner ikke hele vedtaket og hva de legger til grunn. Men tidsbegrensningen er ikke noen seier for oss. Dette vil vi helt sikkert gå til retten med, sier Arne Mohn-Olsen, som er styreleder i Sameiet Kalmarhuset.

Netcom er på sin side fornøyde med Samferdselsdepartementets avgjørelse, selv om tillatelsen bare er midlertidig.

– Det må vi si oss fornøyde med. Basestasjonen har en viktig plassering i Bergen, og den er vanskelig å erstatte, sier kommunikasjonsrådgiver Ingrid Kristensen i Netcom.

Mobilselskapet støtter seg til Statens Strålevern, som tidligere har konkludert med at det ikke er noen helsefare forbundet med å ha slik basestasjon på taket av et bygg.

Mer stråling i nabohuset

Dette er en konklusjon Sissel Halmøy ikke er enig i. Hun er fagansvarlig for elektromagnetiske felt i Norges Miljøvernforbund, og har fungert som rådgiver for beboerne i Kalmarhuset mens saken har pågått.

– Jeg er fryktelig skuffet. Dette er et alvorlig overgrep mot beboerne i deres eget hjem, sier hun til bt.no.

Halmøy har målt strålingsnivået både i og rundt Kalmarhuset, og målingene er verifisert av Post— og teletilsynet. Ifølge hennes målinger er det ikke leilighetene i Kalmarhuset som er mest utsatt for stråling fra basestasjonen.

– I en leilighet i nabohuset er strålingsnivået så høyt at det tilsvarer en aktiv mobiltelefon inntil øret døgnet rundt, sier hun.

Rettssaker i kø i Frankrike Halmøy er glad for at sameiet i Kalmarhuset trolig går til retten med saken, og viser til eksempler fra Frankrike og Belgia.

– I Frankrike har man snudd på bevisbyrden, der er det mobiloperatørene som må bevise at basestasjonene ikke er farlige. Høyesterett i Versailles har pålagt flytting av en basestasjon, og beboere har fått økt erstatning for mulig helseskade i de to årene stasjonen var montert. Nå er det 130 saker i kø i det franske rettsvesenet, sier hun.

Hun tror det bare er et spørsmål om tid før vi får tilsvarende saker i Norge.

– Vi skal ikke tilbake til urtiden, det er ikke snakk om å legge ned mobilnettet. Det er bare den uvettige og ukontrollerte strålingen vi må bli kvitt, sier Halmøy.

Håper på ny forskning Advokatfullmektig Irene Orstein Nilsen i advokatfirmaet Vogt & Wiig representerer sameiet Kalmarhuset i saken mot NetCom. Advokaten er glad for at det tross alt er satt en tidsbegrensning, selv om det ikke er godt nok til å fjerne beboernes bekymring.

– De vil jo bli eksponert for det de mener er farlig stråling i nærmere åtte år til, minimum. Men det er jo bedre med en tidsbegrensning enn at ekspropriasjonsretten skulle få få gjelde for all framtid, sier hun.

Nå håper advokaten at ny forskning skal gi klarere svar på om strålene fra basestasjonen er farlige.

– Poenget i dag er at forskningen spriker, fra at det er ufarlig til at det er farlig. Og da burde det etter vårt syn være opp til beboerne å avgjøre om de vil ha basestasjonen på taket sitt, sier hun.

EKSPROPRIERT TAK: Arne Mohn-Olsen blir ikke kvitt den uønskede basestasjonen på taket av Kalmarhuset.
Vegar Valde (Arkiv)