— Vi må stadig oftere ta oss av psykisk syke som står bak ordensforstyrrelser. Dette er et økende problem, sier visepolitimester John Reidar Nilsen i Hordaland politidistrikt.

Politiet har ingen statistikk over dette, men tendensen er altså klar.

— Vi har oftere saker i grenseland, altså psykisk syke som gjør kriminelle handlinger. I disse tilfellene har vi som regel et godt samarbeid med psykiatrisk personell, sier Nilsen.

Bergen huseierforening opplever den samme økningen.

— Vi fører ikke tall på dette, men det siste året er det stadig flere både utleiere og plagede naboer som tar kontakt med oss på grunn av psykisk syke som er blitt et problem i nabolaget, sier Terje Dahl, juridisk rådgiver i Bergen huseierforening.

Han råder folk til å ta kontakt med styret i borettslaget eller sameiet dersom de føler seg truet eller frykter at alvorlige ting skal skje. Sameiet kan stille krav overfor de enkeltstående eierne.

— Her er det mange varianter. Styret kan be om at leiekontrakten heves umiddelbart, at den sies opp eller i ytterste konsekvens at leiligheten må selges, sier Dahl.

— Hva med den sykes rettigheter?

— Psykisk syke skal også ha et sted å bo og har selvfølgelig samme rettigheter som alle andre leietakere, men man skal ikke akseptere å bli plaget til alle døgnets tider, sier Dahl.

Han synes at kommunen bør føle større ansvar for denne gruppen, og opplever ofte at private huseiere blir sittende med problemer langt ut over det de har kompetanse til å ta seg av.

— Leietakere har veldig sterke rettigheter, så dette kan være svært problematisk for en utleier, sier Dahl.

Politiet har ett klart råd til folk som føler seg redde og truet i sitt eget nabolag.

— Hvis frykten bunner i noe reelt, må de ta kontakt med politiet. Det gjelder i alle saker, sier visepolitimester Nilsen.