• Jeg bestemte meg for at jeg skulle ha meg en jente for kvelden. Uansett, sier voldtektsdømte André.

13 mars 2001. André får beskjed om at han blir kastet ut av leiligheten sin i Kjellersmuget. Han er rasende over utkastelsen. Han kjenner suget etter heroin, men har ikke penger.

Han er så sint at han mister kontrollen. Han knuser inventaret på hybelen. Det er ikke nok.

Ved midnatt finner han frem et skrujern. Det er 26 cm langt og har et kraftig håndtak av rød plast. Han putter skrujernet i innerlommen på jakken og går ut. Planen er å bryte seg inn et sted. Han må skaffe penger for å ruse seg.

Halveis ned trappen ombestemmer han seg.

— Et mirakel at hun overlevde

— Jeg ville ha en eller annen form for rus. Det ville vært et jævla stress å få penger til dop og lete etter noen å kjøpe av. En jente kunne jeg skaffe på noen timer. Jeg bestemte meg for at jeg skulle ha meg en jente for kvelden. Uansett.

På Torgallmenningen snakker han med flere kvinner. Han må vite hvor de skal. Det viktigste er å finne noen som er på vei ut av sentrum. Han tar kontakt med en tyve år gammel kvinne. Hun har vært på byen med en venninne. Nå skal hun til Kalfaret.

— Det har ikke så mye med klærne å gjøre for å si det sånn. Det var øde beliggenhet som betydde noe, ingenting annet. Det er ikke akkurat praktisk å gjennomføre en voldtekt midt på Torgallmenningen.

Han vandrer rundt i sentrumsgatene, og treffer henne tilfeldigvis igjen i Nygaten. Han går gjennom Marken og krysser gårdsplassen foran Lepramuseet. Han har skrujernet i hånden. I Kong Oscars gate tar han henne igjen.

Han spør om han kan være med henne hjem. Hun setter opp farten. Han foreslår at de skal gå ned til Assistentkirkegården. Hun småløper forbi Stadsporten og videre opp Kalfarveien. Han følger etter.

Ved Sejersbjerget slår han henne flere ganger i ansiktet med skaftet på skrujernet. Hun sparker ham i skrittet. Han blir enda sintere.

— Det er egentlig et mirakel at jeg ikke drepte henne. Jeg vurderte å kjøre skrujernet rett gjennom hodet hennes. Men det var bare en tanke som gikk gjennom hodet, det var ikke noe jeg hadde bestemt meg for.

Hevn og seksuelle fantasier

Han trekker henne etter håret inn i Sejersbjerget. Asfalten er våt etter regnet. Genseren hennes glir opp. Han stikker den spisse enden av skrujernet inn i ryggen hennes.

Klokken er blitt 03.30. Hun biter ham i fingrene. Ingen hører at hun roper.

— Hun sloss lenge, men vi kom frem til et kompromiss. Til slutt sa hun at hvis jeg bare sluttet å slå, skulle jeg få gjøre det jeg ville.

Han gjennomfører voldtekten bak en bil. Tanker om makt, hevn og seksuelle fantasier farer gjennom hodet hans. Der og da innbiller han seg at hun liker det, at hun også har voldtektsfantasier, at det er hennes feil.

— I øyeblikket føltes det som en hevn på disse jentene, alle som ikke vil ha meg. Livet er urettferdig. Men det er verken hevn eller makt som driver meg. Bare tilfredsstillelse.

- Jeg er like mye et offer

— Nå kan du sitte der og tenke over hva du har gjort, sier han.

Så går han. Han har fremdeles skrujernet i hånden. Sinnet er forsvunnet.

Han krysser Assistentkirkegården, stikker skrujernet i bakken og går ned til Jernbanen. Han vandrer rundt en stund, usikker på hva han skal gjøre. Etter en stund kommer han frem til at han ville gå til politiet og anmelde seg selv. Han vet at han uansett vil bli tatt.

— Sinnet gikk over i redsel da jeg så hva jeg hadde gjort. Først og fremst var jeg redd for at det skulle gå verre med henne. Det ville jo bety at jeg måtte sitte inne mye lengre.

Han forklarer politiet hva han har gjort og viser dem stedet. Han tilbringer natten i politiarresten. Hun er på legevakten.

Noen måneder senere kommer saken opp i Bergen byrett. Retten konkluderer med at det er vanskelig å forestille seg en voldtekt gjennomført på styggere og mer krenkende måte. Under rettssaken viser han ingen tegn til anger.

— Jeg ble selv ødelagt i barndommen, og er like mye et offer som henne. Jeg hadde det jævlig i ti år.

Han har flere voldsdommer bak seg, og hadde sitt første fengselsopphold som 15-åring.

— Jeg var gammel i gamet allerede da, og sonet sammet med drapsmenn og tungt kriminelle. Etter det gikk det slag i slag. Tvangsinnleggelser, overgrep, belteseng, sprøyter i ræven.

I desember 2001 faller dommen. Han får seks års fengsel og opptil fem års sikring. Det er mer enn aktor la ned påstand om.

- Mulig jeg voldtar igjen

Nå sitter han på Ila. En tynn, nesten spinkel fremtoning i et klaustrofobisk besøksrom. Huden er nesten gjennomsiktig etter flere år innendørs.

Det dukker opp noen logiske brister mellom egne refleksjoner og det som kan virke som en terapeutisk tillært innsikt. Stemmen er mekanisk, han holder blikket.

— Det var jo gode følelser jeg var på jakt etter. Egentlig er det jo nærhet man vil ha. Ikke bare det seksuelle.

De voldtektsdømte er nederst på rangstigen blant fangene. Men han skammer seg ikke.

Retten har konkludert med gjentakelsesfare. Han vet ikke når eller om han slipper ut.

— Møter du meg på gaten er jeg ikke farligere enn andre. Jeg går ikke ut herfra med en plan om å voldta. Men jeg kan ikke garantere at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen.

Bjelland, Håvard