Det mener Maria Reklev, organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn.

— I slike tilfeller har ikke barnet godt av å bo der uansett. Da må man hjelpe det barnet til å håndtere forelderens valg. For det er et enormt svik, sier Reklev.

Hun er godt kjent med at barnevernet i enkelte tilfeller må sette hardt mot hardt, men mener barnevernstjenesten først bør forsøke å bistå den av foreldrene som har vært vitne til vold eller overgrep mot barna.

— Vi vet veldig godt at i mange situasjoner er det vanskelig for denne forelderen å komme seg vekk, særlig hvis man selv har vært utsatt for vold.

Dersom vedkommende ikke ønsker å ta imot hjelp, derimot, er det ingen tvil.

— Da må man flytte barnet. Barnevernet skal ha barnets beste som sitt mål hele tiden. Og barnets beste er å ikke bli utsatt for overgrep, sier Reklev, og legger til:

— Hvis barna blir akuttplassert for en periode, kan alvoret faktisk gå opp for en. I slike tilfeller bør barnevernstjenesten også jobbe mot en mulig tilbakeføring.

Hun tror barn kan ha delte følelser når barnevernet griper inn på denne måten.

— På den ene siden er det kjempedeilig at noen endelig ser dem, tar livet deres på alvor og setter tydelige grenser. På den annen side kan det oppleves som veldig skremmende. For de risikerer å miste, i overført betydning, også den forelderen som ikke har utøvd vold eller begått overgrep. Hva skal da skje med mamma, eller pappa?