• Hun må nok bli flinkere å si nei, hvisket Erna Solbergs mor Ingrid en smule bekymret til Bergens Tidende. Hun vet at den nye høyrelederen får det tøffere og travlere enn noensinne.

OLAV GARVIK

Men i går ettermiddag var det bare fest og lutter glede for så vel Erna som høyrefolk ellers som hadde stimet sammen ved den blå steinen på Torgallmenningen. De var der, alle sammen, som teller i Høyre: stortingsrepresentanter, byråder, bystyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer — og unge og avdankete partislitere.

De strålte om kapp med solen og ville markere at det igjen er en bergenser som har steget helt til topps i Høyre. Det er 42 år siden sist. Sjur Lindebrække var partileder i årene 1962-70.

Også korsang

Erna Solberg kom til sine egne, ble hyllet av byrådsleder Monica Mæland og ordfører Herman Friele, mens brus, is og skillingsboller fikk jevn og god avsetning i det strålende vårværet.

Hovedpersonen selv struttet av selvtillit da hun fikk ordet og takket for velkomst og varme i hjembyen. Solberg kunne røpe at hun trass i skral sangstemme hadde deltatt i korsang den samme morgen, og antydet dermed at hun - på samme vis som KrFs tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland - ikke går av veien for å slå en trall, når det høver seg slik.

Valgfrihet for eldre

Hun hadde én viktig programerklæring ved siden av å gjenta løftet fra landsmøtesalen om å bringe Norge inn i EU: De eldre skal få valgfrihet når de trenger hjelp og omsorg. De skal ikke i fremtiden nødvendigvis være prisgitt det offentlige tjenestetilbudet.

— Et fullverdig brukervalg, enten det gjelder valg av skole eller eldreomsorg, må bli like naturlig som å velge hvilken fjernsynskanal vi skal se på! Hvorfor skal det offentlige definere hva slags hjelp jeg skal ha når jeg blir gammel, spurte hun og avsluttet slik:

— Jeg skal stå på barrikaden for å få våre kommunepolitikere til å kjempe frem folks reelle valgfrihet i så måte.