— Det er i teorien fullt mulig å komme ned i rundt 100 drepte per år. Det vil kreve noen tøffe grep, sier Rune Elvik.

Han er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og blant landets fremste eksperter på veier og trafikksikkerhet. Han har tre doktorgrader i emnet, og fikk for tre år siden Nordisk Trafikksikkerhetsråds pris.

— Vi er på bærtur hvis vi mener det bør være motorvei overalt. Men det er mye annet som kan gjøres for å redusere ulykkestallene, sier han.

Under 100 drepte pr. år

I fjor mistet 209 personer livet på norske veier. I forbindelse med arbeidet med neste Nasjonal transportplan, har Elvik regnet på hva som er mulig å få til.

I disse beregningene er det tatt hensyn til at bilene blir sikrere, blant annet gjennom stabilitetskontroll, bilbeltepåminnere og beskyttelse mot nakkeskader. Elvik har tre alternative resultater i 2020:

  • Maksimal bruk av tiltak: 95 drepte pr. år.
  • Kun lønnsomme tiltak: 135 drepte pr. år.
  • Videreføring av dagens politikk: 190 drepte pr. år. Et eksempel fra beregningene ovenfor, er veibelysning. Det kan settes opp på 15.000 kilometer, vil bare være lønnsomt på 3000 kilometer - og forventes på 1880 kilometer.

- Ligger foran skjema

— Det mest sannsynlige er en videreføring av dagens politikk, som ikke vil gi noen voldsom reduksjon i dødstallene, sier Elvik.

— Hvorfor innføres ikke alle tiltakene som tross alt er lønnsomme?

— Det har jeg ikke noe godt svar på. Det mest effektive tiltaket som ikke brukes i dag, er å seksdoble antall politikontroller. Det er godt kjent i politiet at dette vil redde liv og være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Elvik.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier til bt.no at trafikksikkerhetsarbeidet er i rute.

— De siste tallene viser at vi faktisk ligger foran planen, sier Kleppa.

Motorveier lite lønnsomt

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 883 personer ble drept og hardt skadet i trafikken i fjor. Delmålet i Nasjonal transportplan er færre enn 950 innen 2014.

— En drept er likevel en for mye. Vi må ha nullvisjonen for øyet når vi jobber med trafikksikkerhet, sier Kleppa.

Med bedre veier overalt der dette regnes som aktuelt, kan antallet drepte reduseres til omtrent 180 pr. år, ifølge TØI. Det vil imidlertid ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på midtrekkverk og motorveier. En kombinasjon av midtfelt, strekningsbasert fartskontroll, bedre belysning og utbedringer i sideterrenget vil være en vel så god løsning.

— Disse tiltakene koster til sammen mindre enn midtrekkverk gjør alene, men har nesten like stor virkning. Og de kan gjennomføres på flere veier, sier Elvik.

Skal vi godta overvåkning?

De enkelttiltakene som har aller størst potensial for få ned dødstallene, er knyttet til kjøretøyet - som alkolås og fartssperre.

— Det finnes tekniske løsninger som langt på vei kan fjerne de tre største problemene - råkjøring, promillekjøring og manglende bruk av bilbelte. Men slike tiltak har norske myndigheter liten kontroll over. Vi må rette oss etter internasjonale krav, sier Elvik.

Slike løsninger vil dessuten åpne for overvåkning av trafikantene.

— Spørsmålet som reiser seg er om trafikken er en privat arena, der vi kan gjøre som vi vil, eller en offentlig arena, der vi må godta fullt innsyn i alt i foretar oss, sier Elvik.

NULLVISJOEN: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) mener trafikksikkerhetsarbeidet er i rute. - En drept er likevel en for mye. Vi må ha nullvisjonen for øyet når vi jobber med trafikksikkerhet, sier hun.
HÅVARD BJELLAND