• Mange er lærere 24 timer i døgnet. Både ettermiddager og kvelder går med til å forberede seg til neste dag - det er jo umulig å bli for godt forberedt. For mange dreier det meste seg om yrket, sier Karin Tysdal, lærer ved Rothaugen skole i Bergen.

Hun og kollegene Anne Linda Løhre og Svein-Helge Teigland står foran ungdomsskoleklasser med et 20-talls elever, gjerne fem timer hver dag. De skjønner godt at de tilhører en yrkesgruppe med stor risiko for å bli utbrent.

— Vi har etter hvert fått mange roller. Vi skal både være fagpersoner og omsorgspersoner. Foreldre krever at vi skal ta stadig mer av oppdrageransvaret. Stadig får vi meldinger om at «dette må skolen ta opp». Det er lett å føle at oppgavene vokser oss over hodet. Det er alle oppgavene utenom fagene som sliter oss ut, sier Svein-Helge Teigland.

— Vi vet gjerne for lite om hva som er faresignalene, og hvordan vi kan skjerme oss selv. Ofte er det godt å ta seg ti minutter i ro og fred i løpet av dagen. Og å minne seg selv om at «nå er jeg ikke på jobb, nå har jeg fri», sier Anne Linda Løhre.

Å vite at en skal være god lærer for alle 27 elevene i klassen, og ivareta alles behov, kan ta på.

— Jeg føler meg av og til som dirigent for et symfoniorkester. Noen stemmer må dempes, andre må løftes frem slik at de til slutt klarer å spille på lag, sier Teigland.

Han har jobbet som lærer siden 1975, med flere pauser.

— Det kan bli for mye. Men etter en stund savner jeg elevene, sier Teigland.

— Vi lærere er verdensmestere i å ville lykkes, for vi føler at vi har et så kjekt og viktig yrke. Hver dag går vi på med samme glød og ønsker å gjøre en god jobb, sier de.

MANGE OPPGAVER: - Å være lærer betyr ikke bare å lære fra seg fag. Det er lett å føle at alle oppgavene vokser en over hodet, mener lærerne Anne Linda Løhre (fra venstre), Karin Tysdal og Svein-Helge Teigland.
FOTO: KNUT STRAND