— Ungdom under 30 år er de verste, sier Vidar Erichsen, utreder i Gjensidige Forsikring.

Ifølge selskapets årlige undersøkelse mener halvparten av landets unge at det er greit å svindle forsikringsselskapene. I 2005 var det 29 prosent som mente det samme.

— En meget urovekkende utvikling, mener Erichsen.

På landsbasis, uansett alder, mener én av fire at det er greit å plusse på litt ekstra i et forsikringskrav. Det er én prosent mer enn i 2007. I 2005 var tallet 15 prosent.

— Det kan tyde på at den uheldige utviklingen har stabilisert seg på et høyt nivå, mener Erichsen.

- Svindelen lever

  • Når halvparten av alle unge mener det er greit å svindle, har det gått for langt. De kan umulig forstå konsekvensene - at det er en kriminell handling, sier pressetalsmann Roald Stigum Olsen i TrygVesta.

Blant de spurte under 30 år svarer 48 prosent at «det er forståelig» eller «har ingen betydning» at man plusser på litt ekstra i et forsikringskrav. De over 66 år (21 prosent) er nest verst i klassen. Blant resten av befolkningen er det mellom 13 og 18 prosent som svarer det samme.

Menn og kvinner svarer så å si helt likt.

— Vår inntrykk er at svindelen lever i beste velgående, sier informasjonsdirektør i If, Jack Frostad.

Han forteller at bilforsikring har flest svindelforsøk, men at også reiseforsikring er særlig utsatt for bedrageri.

— Slike holdninger er et problem for bransjen, og vi ser svært alvorlig på all type forsikringssvindel, sier Gunnar Rogstad, administrerende direktør i Storebrand Skadeforsikring.

Ærligere i Hordaland

Som ved forrige undersøkelse er hordalendingene de minst bedragerske på Vestlandet. 17 prosent mener det er greit å plusse på litt ekstra i kravet, mot 18 prosent av rogalendingene, 21 prosent av folk i Møre og Romsdal og 22 prosent av de spurte i Sogn og Fjordane.

Erichsen har ingen forklaring på hvorfor det er slik.

I 2007 ble over 1500 Gjensidige-saker nærmere utredet, og i over halvparten av tilfellene var mistanken begrunnet. I 255 saker ble det påvist «klar bedragersk hensikt», mens det i 558 saker var «betydelig overdrevet skadekrav».

66 av sakene ble politianmeldt.

— Spriket er stort, fra ellers ærlige folk som fristes til å slenge på litt ekstra til folk som arrangerer falske skader og «kameratkollisjoner», sier Erichsen.

Han forteller at en kunde på Vestlandet krevde cirka 700.000 kroner for dyr elektronikk og verdigjenstander etter et innbrudd, men hadde ingen dokumentasjon i form av kvitteringer, garantibevis eller bilder. Kunden hevdet å ha kjøpt tingene kontant, men bankutskriftene tydet ikke på noe slikt. Kunden hevdet å ha fått kontantene fra en navngitt person, og leverte en bekreftelse fra vedkommende - som viste seg å være forfalsket. Kunden leverte også bilder av hyller der gjenstandene skulle ha vært oppbevart, men politiets foto viste at hyllene ikke sto der da de var på åstedet.

— Det endte med at kunden ikke fikk erstattet noe av det som faktisk ble stjålet, sier Erichsen.

- Svindler bare fellesskapet

  • Dette er forferdelige tall. Jeg er sjokkert. Jeg skjønner ikke hvem tror de kan lure. Vi blir stadig flinkere til å avsløre svindel - og skulle de lykkes, lurer de bare fellesskapet, sier Stigum Olsen i TrygVesta.

Ifølge anslag fra forsikringsbransjen koster nemlig svindel hver enkelt husstand rundt 1500 kroner i året i form av høyere premier.

— Beregningen er noen år gammel, så det tallet har ganske sikkert høyere nå, sier Stigum Olsen.

Han forteller at det store flertallet av bedrageriene dreier seg om folk som «plusser litt på».

— Om vi hadde fjernet alle bedrageriene, kunne forsikringspremiene vært ti prosent lavere, istemmer Frostad i If.

Kommunikasjonsdirektør Ole Irgens i Vital regner med at selskapet sparer minst 60-70 millioner årlig på å undersøke mistenkelige saker.

Strenge straffer

Bedragere løper en høy risiko. Tap av hele forsikringssummen er en vanlig konsekvens. Blir du tatt i å slenge på litt ekstra merkeklær etter innbruddet, mister du også erstatningen for det du faktisk ble frastjålet.

— Mange, kanskje spesielt i ungdomsgruppen, tror at forsikringsbedrageri ikke er så alvorlig. Men domstolene er ganske strenge, og den normale straffen er ubetinget fengsel, sier Frostad, som forteller at If politianmelder de fleste tilfellene.

Strafferammen er opptil tre år for å overdrive skadebeløp og opptil seks år for å forfalske eller med vilje frembringe en skade.

Stigum Olsen påpeker at en dom kan føre til problemer med vandelsattest, at man blir utelukket fra enkelte jobber og at man kan få problemer med innreise i enkelte land. Og selvsagt at forsikringsselskapene ikke lenger vil ha deg som kunde.

— Dette er noe ungdommer i særlig grad bør merke seg. Blir du tatt, er du merket for livet, sier Stigum Olsen.

Har du noen gang plusset på litt ekstra i forsikringskravet? Diskuter saken her.

SCANPIX
DUMPET: Under etterforskningen av en svindelsak for tre år siden fant politiet fire bilvrak som var dumpet i sjøen i Masfjorden kommune.
ARKIV