— Dette er jo en sørgelig nyhet. Vi har gjort alt som står i vår makt til å få dette til, sier byrådsleder Monica Mæland.

Helt siden raset for fem år siden har Monica Mæland jobbet for at Hatlestad-ofrene skulle få lov til å bygge sammen på Kaland gård.

— Vi har virkelig forsøkt å bistå og behandlet dette på rekordtid. Jeg synes det er synd, men jeg forstår at man på grunn av de økonomiske forholdene og tidsaspektet må ta en beslutning om hvor en skal bo, sier hun.

Spesiell sak

Byrådslederen understreker at området ikke ville blitt omregulert til boliger uten Hatlestad-beboerne.

— Nei, det hadde det ikke. Dette var knyttet opptil denne spesielle situasjonen, og det var også grunnen til at man fikk bygge boliger i området, sier Mæland.

Da det ble klart at Hatlestad-beboerne fikk bygge på Kaland gård, sa Mæland til Bergens Tidende at dette var et unntakstilfelle på grunn av den helt spesielle forhistorien som denne byggesaken har. Saken skulle ikke danne noen presedens for eventuell bygging i andre LNF-områder.

— Denne saken kan ikke sammenlignes med andre boligprosjekter. Familiene som ble rammet av Hatlestad-ulykken, har lidd nok, sa hun da.

Ingen klausuler

Også byråd for byutvikling, klima og næring, Lisbeth Iversen (KrF), sier at tomten ble omregulert på grunn av Hatlestad-beboerne.

— Denne omreguleringen hadde helt konkret med rasulykken å gjøre. Men i og med at planen er blitt godkjent, er tomten nå omregulert til boliger. Det finnes ingen klausul om at tomten kun kunne omreguleres dersom Hatlestad-beboere bygde på tomten, sier Lisbeth Iversen.

Advokaten til grunneier, Ståle Eeg-Nilsen og grunneier, Hans Kristian Lund, sier at byggeprosjektet fortsetter også uten Hatlestad-beboerne. Tomtene legges ut på det åpne markedet. Det synes byrådslederen lite om.

— Det er jo ikke helt uproblematisk. Det var ikke i tråd med det vi fikk forespeilet fra grunneier som fremmet reguleringsplanen. Det var meningen at det var de ti familiene fra Hatlestad som skulle få bygge der. Vi beklager på vegne av Hatlestad-beboerne, sier Mæland.

For dyre tomter

En av grunnen til at beboerne har trukket seg fra byggeprosjektet, er at grunneier krever 1,5 millioner kroner for hver tomt.

— Det blir for dyrt å ta imot en tomt til 1,5 millioner kroner. Det har også tatt for lang tid, og de tre barna våre har slått seg godt til ro på Askøy, sier Inger Nilsen. Hun representerer en av familiene som skulle bygge på Kaland gård.

— Jeg håper at de som har fått lov til å regulere disse tomtene, har satt en fornuftig pris på tomtene. Man forventer ikke at de skal ha en fortjeneste på dette, sier Iversen og legger til:

— Jeg håper partene tar inn over seg hva som var grunnlaget for prosjektet. Disse familiene trenger ikke nok en stor utfordring.

Vil undersøke saken

Selv om den politiske delen av Bergen kommune hele tiden har vært positiv til byggeprosjektet, har etat for byggesak og private planer vært negativ. De vil nå undersøke saken nærmere.