• Dette er en sak hvor behandling i Bankklagenemnda kan være et alternativ til domstolsbehandling, sier Per Fiskerud, sekretariatssjef i Bankklagenemnda.

Han understreker at det er opp til 74-åringens advokat å gi råd om hva han bør gjøre.

— Dette er en sak som byr på tvil. Mer vil jeg ikke si, i tilfelle saken skulle havne hos oss, sier Fiskerud.

Når Bankklagenemnda fatter en beslutning, er denne ikke avgjørende som en dom, men rådgivende.

— Bankene pleier å ta nemndas uttalelser til etterretning, forklarer Fiskerud.

Den uheldige pensjonisten har vært redd for at saken skulle bli foreldet, fordi alminnelig foreldelsesfrist er tre år.

— Det kan imidlertid være grunn til å vurdere om det her er verdier som er gitt i forvaring til banken. I så fall kan foreldelsesfristen være 20 år, sier Fiskerud.

74-åringen har vært i kontakt med Statens innkrevingssentral i håp om å få tilbake noen av pengene han har utestående hos mannen som i dag er 45 år.

— I voldssaker forskutterer ofte staten erstatningssummen til voldsofferet, og deretter krever vi inn beløpet av den dømte. Men i vanlige erstatningssaker, som denne, er det ingen forskuddsutbetaling, forklarer Tore Bratt informasjonsansvarlig i Statens innkrevingssentral.

Han forklarer at innkrevingssentralen gjerne kan gjøre jobben med å kreve inn pengene for den uheldige pensjonisten.

— Problemet er at hvis den dømte ikke eier annet enn det han ble pågrepet i, er det ikke noe å kreve inn, forklarer Bratt.

Men uansett kan det være håp.

— La oss si at tyven studerer juss i fengselet, og får seg en god jobb når han kommer ut. Da får vi inn penger. Kravene vil alltid henge over dem som skylder noe. Vi gir oss ikke, sier Bratt.