• Dette er en rystende barnevernssak, sier psykolog Magne Raundalen til Bergens Tidende. Han opplever at saken viser «barnevern på sitt aller verste».

— Barnevernet i Lindås tapte saken i Fylkesnemnda og trakk den fra Tingretten. Nå prøver de seg igjen, sier barnepsykologen og eksperten på krigstraumer.

Han kjenner saken meget godt og har personlig vært inne som integrasjonsveileder for kommunen og som psykolog for Janet Tucker.

Raundalen er rystet over fremgangsmåten til barnevernskontoret i Lindås.

— De har gjort feil absolutt hele veien, sier Raundalen, som mener det er en fallitterklæring at Lindås kommune ikke har klart å integrere flyktninggruppen fra Sierra Leone bedre.

Manglende kompetanse

For det er i stor grad manglende forståelse av kulturforskjeller som er kjernen i Tuckers sak, tror psykologen. Det er i tråd med Fylkesnemndas oppfatning av saken da de i februar 2002 slo fast at Janet Tucker skulle få tilbake omsorgen for barna sine og dermed avviste barnevernets vedtak om omsorgsovertakelse. I Fylkesnemndas vedtak heter det blant annet:

«Synet på familiestruktur og familierelasjoner må antas å være vidt forskjellig i Sierra Leone og Norge. Dette mener fylkesnemnden har forsterket motsetningene mellom Janet Tucker og BVT (Barnevernstjenesten, red.anm.) som kanskje ikke har hatt tilstrekkelig fagkunnskaper til å takle situasjoner som denne familien er kommet opp i.»

Kulturkollisjon

— På mange måter produserte barnevernet sine egne data mot Janet Tucker, sier Raundalen.

— Det ble foretatt inngrep som gjorde at moren ble helt rebelsk - og så ble det brukt mot henne. Barnevernet kunne med sikkerhet spådd reaksjonene. Dette er psykologiens ABC.

Magne Raundalen er meget opptatt av at Lindås kommune ikke tar de nødvendige hensyn til kulturelle forskjeller, ikke minst i synet på barneoppdragelse.

— I disse afrikanske landene har de en helt annen kultur på barneoppdragelse. Det er viktig å huske, mener Raundalen, som får klar støtte i den sakkyndigerapporten som førte til at Barnverntjenesten i Lindås trakk ankesaken mot Janet Tucker før den kom opp i Tingretten.

- Imponerende

I rapporten står det blant annet:

«Janets kulturelle foreldrepraksis har vært å lære barna å overleve. De siste årenes spesifikke krav har i tillegg vært aktivt å beskytte dem mot vold, overgrep og drap».

Dette har Janet Tucker ifølge den sakkyndige psykologen klart på en «imponerende» måte:

«Hun har evnet å holde familien samlet, samt hatt rom for å ta til seg andres barn som har vært i nød. Den sakkyndige vurderer dette som et uttrykk for ressurser og ikke som sviktende vurderingsevne [...]. Sett i dette perspektiv har hun vist en imponerende omsorgsevne/foreldrepraksis; hun mestret å bringe barna fra krig og fattigdom til fred og velstand. Dokumenter og beretninger fra FNs flyktningleir krediterer Janet for hennes styrke».

Og det er utvilsomt store forskjeller mellom Sierra Leone og Norge. I FNs årlige rapport (lagt frem i fjor sommer) om menneskelig utvikling, Human Development Report, ble Norge rangert aller øverst, Sierra Leone havnet aller sist av samtlige land i verden.

- Betydelig fare

Den sakkyndige psykologen har snakket med samtlige involverte parter i saken, inkludert barneverntjenesten i Lindås og den private barneverntjenesten, Nektar AS, som har hatt ansvar for daglig oppfølging og bistand i hjemmet til Janet Tucker. Barna er intervjuet hver for seg, i tillegg til flere hjemmebesøk hos Tucker. Sakkyndiges rapport er meget klar:

«[...] omsorgsovertakelse vil representere en betydelig fare for hvert av barnas videre utvikling. Med tanke på deres livshistorie vil omsorgsovertakelse i seg selv være traumatisk for dem, samt at det meget sannsynlig vil aktivere tidligere traumer», heter det i rapporten.

«Det er den sakkyndiges vurdering at jo mer ro hun får til å ta seg av sin familie, jo bedre forutsetninger vil hun få for å utvikle en god foreldrepraksis».