Rådgivere som ikke har tid eller nok kompetanse til å veilede elevene. Det er situasjonen på svært mange videregående skoler i Norge, sier Elevorganisasjonen.

Videregående skoler skal ha en rådgiver i halv stilling per 275 elever. Kravet til rådgivningstjenesten på norske skoler har vært uendret siden midten av 1970-tallet.

— Utslitte lærere

I jungelen av informasjon fra brosjyrer og internett om alle slags studie- og yrkestilbud, er det lett å gå seg vill.

— Det er ingen mangel på informasjon for elevene. Problemet er å orientere seg og få gode og oppdaterte råd og veiledning, sier Halvard Hølleland, leder i Elevorganisasjonen.

— Mange rådgivere er utslitte lærere, lærere som ikke lenger har lyst til å være lærere, sier Hølleland.

Rådgiveren skal være både sosialpedagogisk rådgiver og yrkes- og utdanningsveileder, og har litt over en time i halvåret til hver elev. Rådgiveren skal hjelpe enten elevene er skolelei, sliter med høyt fravær eller lurer på hva de skal gjøre videre i livet.

— Med så lite tid til rådighet sier det seg selv at hjelpen i mange tilfeller er minimal, sier Hølleland.

Dårlig rådgivning koster

Denne høsten vil 8000 elever som allerede har vært elev i videregående, begynne på et nytt grunnkurs. Ifølge Elevorganisasjonen vil dette koste fylkeskommunene, som eier de videregående skolene, nesten en milliard kroner.

Flere undersøkelser viser at en av fire elever slutter på videregående uten fullført utdanning.

— Stadig flere elever søker feil, dropper ut av skolen eller mistrives. En av årsakene til frafallet er den dårlige rådgivningstjenesten, sier Hølleland, som understreker at en del skoler og rådgivere gjør en god jobb ut fra ressursene de har til rådighet.

- Må være der

Dagens krav til rådgivere er minst tre års erfaring fra læreryrket.

— Det bør stilles krav om relevant utdanning eller kursing. En rådgiver må også være tilgjengelig for elevene hele dagen, og ikke bare noen timer noen dager i uken, sier Sara Pontoppidan og Catrine Rindedal i elevrådsstyret ved Årstad videregående skole i Bergen.

De ønsker at noen rådgivere konsentrerer seg om den sosialpedagogiske biten, mens andre gir dem råd om utdanning og yrker.

Nytt senter

Et nyopprettet Senter for yrkesrettleiing i Bergen skal arbeide for bedre samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlige styresmakter. Her kan elever i grunnskole og videregående få råd alene, i grupper eller sammen med foreldre.

Rådgiverne skal også hjelpe voksne med utdannings- og yrkesveiledning.

— Å bruke informasjon er minst like viktig som å få informasjon. Selv voksne arbeidssøkere kan bli hjelpeløse når de skal ta i bruk all den informasjon som er tilgjengelig, sier fungerende prosjektleder Tore Muren ved Senter for yrkesrettleiing i Bergen.

Rune Nielsen