• Når folk må gå til Frelsesarmeen for å få mat, er det et tegn på at hjelpeapparatet, det sosiale sikkerhetsnettet, ikke strekker til. Hadde det fungert som det skulle, ville det ikke vært nødvendig for folk å gå til slumstasjonen for å be om mat, sier professor Kjell Underlid ved Høgskolen i Bergen.

METTE RISA

Han har fulgt 25 sosialklienter i Bergen og sett hvilke psykiske påkjenninger det innebærer å være fattig. Ifølge Underlid er det er et tankekors at det er stadig flere som må be om hjelp.

— Det er et uttrykk for at det blir større forskjell mellom mennesker, og i verdens rikeste land, hvor materielle goder blir verdsatt så høyt, fører det til sosial eksklusjon. Fattige i Norge blir satt utenfor, de har ikke råd til å bli med på aktiviteter, og må leve med usikkerheten om hvordan de skal takle morgendagen. Denne usikkerheten, og det å bli sett ned på av andre, truer selvbildet.

Underlid påpeker at det i Oslo er påvist en klar sammenheng mellom fattigdom og levealder. Fattige menn fra Oslo øst dør 7,2 år tidligere enn rike menn fra Oslo vest.

— Fattige er også overrepresentert på sykdomsstatistikkene. Hvorfor er det vanskelig å si, men det er klart at fattigdom også har en høy helsemessig pris.

— Økende fattigdom kan ses på som mestrings- og omsorgssvikt fra myndighetene, og dette er en utvikling som må snus. Vi må ta menneskeverdet på alvor.

Han påpeker at sosialsatsene ligger godt under det Statens institutt for forbruksforskning har utarbeidet som minstesats en trenger for å klare seg.

— Det Frelsesarméen gjør er prisverdig, men det burde være unødvendig i verdens rikeste land.