KRISTINE HOLMELID

I 2004 fikk 65 prosent av elevene på yrkesfag læreplass, flere tusen sto uten.

Nå frykter Elevorganisasjonen at de som ikke får læreplass, heller ikke vil klare å fullføre påbygningsårene.

Åtte timer fransk

Grunnen er at dette alternativet til læreplass vil bli mer teoritungt enn i dag. Det kom frem da utdanningsminister Kristin Clemet la frem den nye fag— og timefordelingen i grunnopplæringen.

10 timer norsk, åtte timer 2.fremmedspråk, fem timer matematikk, tre timer naturfag og fire timer historie skal elevene ha hver uke.

— Mange elever har valgt yrkesfag nettopp fordi det ikke er så teoritungt. Når de så opplever å ikke få læreplass vil mange bli presset ut av skolen, mener påtroppende leder Halvard Hølleland i Elevorganisasjonen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2004 viser at det da var nærmere 30.000 lærlinger. Mangelen på læreplasser er størst innen bil- og elektrikerfagene.

Elevorganisasjonen krever derfor lovfestet rett til læreplass og at offentlige etater blir pålagt å ta inn lærlinger.

Mer matte for de små

Endringene på yrkesfag blir gjennomført allerede fra høsten av. Også i resten av grunnutdanningen innebærer den nye fag- og timefordelingen store forandringer.

Det blir mer matte, engelsk, naturfag og samfunnsfag på barnetrinnet. På ungdomstrinnet kommer fremmedspråk nummer to og det nye programfaget.

Stortinget har tidligere bestemt at timetallet for første til fjerde trinn skal utvides med 152 timer fra høsten 2006. Høringsrunden ga bred støtte til at timene skal brukes til mer engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag med 38 timer på hvert fag.

Ungene skal bevege seg mer mens de er på skolen, og barnetrinnet får nesten fire timer mer kroppsøving i uken.

Det nye programfaget gjør at elevene selv kan velge smakebiter fra videregående skole på ungdomstrinnet.