Det sier Marcus Irgens, leder for Elevorganisasjonen i Hordaland. De organiserer elever på ungdoms— og videregående skole.

  • Vi ser helt klart at elevene ikke får god nok informasjon om sine rettigheter rundt eksamen. Mange vet ikke hvordan de skal klage, sier han.

- Et sant virvar av regler

Tall fra Eksamenskontoret i Hordaland fylkeskommune viser at få klager:

Av 9566 eksamensbesvarelser, kom det bare 284 klager (tre prosent).

Av disse klagene er 189 ferdigbehandlet. 22 av dem endte med forbedret karakter (12 prosent).

Bare tre av klagerne (1,6 prosent) fikk nedsatt karakter. Irgens mener det er «et sant virvar» av regler for de ulike eksamensformene.

— Et av problemene er at lærerne ikke hjelper med å informere om rettighetene. Dessuten går det skrekkhistorier om elever som blir satt ned etter klage. Selv om tallene viser at dette ikke stemmer, skremmer det nok en del fra å klage, sier han.

- Ungdom gråt på telefonen

Leder for Eksamenskontoret i Hordaland fylkeskommune, Henning Galtung, sier at det ikke gjøres noen systematisk evaluering av sensorene.

  • Vi burde kanskje hatt det, sier han.

— Hvorfor har dere ikke det?

  • Vi har ca. 400 forskjellige fag, og i vår hadde vi eksamen i over 300 av dem. Men hvis det er mange klager i et fag, så tar vi en prat med sensor og forsøker å finne ut årsaken. Er vi ikke fornøyd, så prøver vi å få tak i andre sensorer.
  • Hvor mange sensorer har dere «avskiltet» de siste årene?
  • Jeg har ikke noe tall. Det hender vi endrer på hvem som har ansvaret for fagene, men det skjer ikke ofte.

Både Galtung og Irgens råder elever som er usikre på karakteren om å snakke med en lærer.

— Man taper sjelden noe på å klage, sier Irgens.