Mamrashi ligger til sengs på Øre-, nese-, halsavdelingen på Haukeland sykehus. I munnhulen vokser en stor kreftsvulst. Han har ikke spist på en uke og har tatt av ti kilo. Fredag fikk han oksygen fordi svulsten ble betent og delvis stengte luftveien. Mamrashi sliter med å snakke.

— De siste dagene er han blitt stadig dårligere. Det er for galt at han ikke kan bli her, sier den norsk-kurdiske tolken Aras Asif. Han har engasjert seg for å hjelpe Mamrashi.

— Jeg tror ikke han har lenge igjen.

Stort arr

Kayan Mamrashi har hatt kreft i fire år. Han forteller at han ble operert første gang i Sverige i 2008.

Jeg synes det er ekstremt at han ikke får være her mens klagesaken behandles

Carolyn Midsem, Mamrashis advokat

— Jeg hadde kreft i magen, forteller han og avdekker et 30 centimeter langt operasjonsarr fra nedenfor navlen og opp til brystbeinet.

— Jeg reiste til Sverige fordi jeg håpet på bedre behandling der enn det jeg kunne få i Nord-Irak.

Han ble i Sverige i to år etter operasjonen.

— Legene fortalte meg at jeg måtte gå til jevnlige kontroller i tre år, men etter to år fikk jeg beskjed om å reise hjem, noe jeg gjorde frivillig.

Tilbake i Irak ble det i år konstatert at kreften hadde spredd seg.

— Legene i Irak ga meg 50 prosent sjanse til å overleve, men jeg håpet at jeg skulle få hjelp i Sverige.

- Klarer ikke å spise

Men i Sverige fikk han etter få dager beskjed om at han ville bli returnert fordi han var blitt utvist i 2010.

Han behandles som hvilken som helst annen pasient

Kommunikasjonsdirektør Mona Høgli ved Haukeland

— Jeg ble ikke utvist, jeg reiste frivillig, insisterer Mamrashi.

Derfor dro han videre til Norge. Først til Oslo, der han hadde en slektning, og så ble han sendt til Bergen, hvor broren bor.

— Vi har ikke helt forstått hvorfor han ble sendt hit, forklarer Aras.

I Bergen har han bodd på asylmottaket i Arna, inntil han 10. september ble sendt til Haukeland. Da var han i svært dårlig forfatning.

— Jeg har store smerter og klarer ikke å spise, forteller Mamrashi.

Behandlingsopplegg ikke klart

Etter at han ble innlagt med langtkommet kreft i munnhulen, har Mamrashi ifølge kommunikasjonsdirektør Mona Høgli ved Haukeland blitt fullt utredet. Det har imidlertid ikke blitt konkludert med hva slags behandling han skal få.

De har full anledning til å realitetsbehandle søknaden hans når det foreligger spesielle medisinske hensyn

Carolyn Midsem

— Endelig behandlingsopplegg er ikke klart, sier Høgli.

Hans status som asylsøker har ingen betydning for omfanget av behandlingen han mottar, ifølge Høgli.

— Han behandles som hvilken som helst annen pasient.

- Sendt hjem under behandling

Carolyn Midsem er Mamrashis advokat. Hun forteller at Mamrashi har en såkalt Dublin-sak (se faktaboks), som innebærer at man skal sendes tilbake til det landet man henvendte seg til først som asylsøker.

— Men denne saken er spesiell i den forstand at han ble sendt tilbake til sitt hjemland til tross for at han var kreftsyk og under behandling i Sverige, sier Midsem, som har jobbet med asylsaker i femten år.

Siden Mamrashi var sendt ut av Sverige i 2010, ble han nektet asyl og behandling da han kom tilbake tidligere i år. Deretter fikk han avslag på asylsøknaden i Norge, noe som skjer nærmest automatisk i Dublin-saker, ifølge Midsem.

- Ekstremt

Advokaten påpeker imidlertid at myndighetene på ingen måte er pliktet til å sende Mamrashi tilbake til Sverige.

— De har full anledning til å realitetsbehandle søknaden hans når det foreligger spesielle medisinske hensyn, sier Midsem, som mener dette definitivt gjelder i saken til hennes klient.

Midsem klagde på avslaget, og søkte om utsatt iverksettelse, slik at Mamrashi kunne få bli i Norge mens klagen ble behandlet.

- Behandlingstrengende

Hun ble svært overrasket da dette ble avvist sist fredag. Dermed kan Mamrashi formelt sett bli sendt til Sverige når som helst.

— Han kan hentes fra sykesengen og sendes ut. Jeg synes det er ekstremt at han ikke får være her mens klagesaken behandles. Han har en alvorlig, formodentlig dødelig sykdom, og er behandlingstrengende, sier Midsem.

Utlendingsdirektoratet (UDI) åpner ikke for omgjøring av vedtaket.

— UDI kan ikke gjøre unntak fra Dublin-regelverket med mindre det foreligger særlige grunner. I denne saken har vi vurdert søkerens helsemessige situasjon, men konkludert med at søkeren kan få like god like god medisinsk oppfølging i Sverige som i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo.

- Ikke rett til kreftbehandling

Ifølge Linda Hafstad, fungerende informasjonssjef i Politiets utlendingshet kan en uttransportering til Sverige skje raskt.

— Det er Utlendingsdirektoratet/Utlendingsnemnda som bestemmer om en person skal ha opphold i Norge, og vurderer de helsemessige forholdene i enkeltsaken. En person som skal overføres til et annet europeisk land, som i dette tilfellet Sverige, har ikke rett til annet enn akutt helsebehandling i Norge. Personer uten lovlig opphold har dermed ikke rett til kreftbehandling i Norge, men skal få denne i det landet de skal returneres til. Vi ønskerat de skal behandling så raskt som mulig,ogderforprioriterervi slike saker, skriver hun i en e-post til bt.no.

Politiet vil ta kontakt med Haukeland universitetssykehus først.

— Når det gjelder selve uttransporten for personer med helseproblemer som skal returneres til et annet europeisk land så kontakter vi alltid helseansvarlig ved mottaket eller behandlende lege for å få klargjortom personen er transportdyktig, og om det er behov for ledsagelse. Vårt mål er at enhver uttransport skal være så trygg og forsvarlig som mulig, fortsetter hun.

- Meningsløst formalistisk

Hvis Mamrashi sendes til Sverige, mener advokaten det er ensbetydende med at han blir sendt til Irak, hvor mulighetene hans for behandling vil være svært dårlige.

— Det ligger et dokument i mappen hans om at saken hans er ferdig behandlet i Sverige, og at han ikke aksepteres tilbake dit. Det kan godt hende de vil gi ham medisinsk behandling, men jeg mener det virker meningsløst formalistisk og veldig usikkert, sier Midsem.

Når hun mottar ny legeerklæring fra Haukeland, vil hun sende den til Utlendingsdirektoratet. Håpet er at de vil revurdere sin beslutning om å ikke la Mamrashi bli i Norge mens klagen behandles.

Advokaten vil også fremsette en begjæring overfor politiet, om at utreise utsettes, slik at Mamrashi kan få nødvendig behandling her.

Mamrashi håper den blir hørt.

— Jeg håper jeg kan få bedre behandling i Norge, sier han.