- Eksperter svikter unge i krise
Det er hjelperne selv som ofte utgjør hindringen for å fange opp ungdommer med selvmordstanker.
Det viser en ny undersøkelse gjennomført blant erfarne leger og psykologer i Bergen.
Rundt 500 personer tar sitt eget liv i Norge hvert år.
– Frykten for å feile er så stor at man unngår temaet hvis man kan, sier psykologspesialist Nicholas Carr ved Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitetssykehus.
– Blant dem som tar sitt eget liv er én av fem under 25 år. Selvmord er den viktigste årsaken til plutselig død blant ungdom. Vi må våge å snakke med unge om døden. Antall selvmordsforsøk i ungdomsgruppen er klart økende. Leger og psykologer svikter disse pasientene ved ikke å ta temaet opp, sier psykologen.
Nicholas Carr har gjennomført en spørreundersøkelse blant leger og psykologer ved Haukeland. Ifølge Carr må behandlere i gjennomsnitt forholde seg til selvmordsfare annenhver uke.
- De fleste av spurte ekspertene har opplevd at unge pasienter har selvmordstanker eller har gjennomført selvmordsforsøk.
- De fleste er litt eller nokså enig i at det oppleves belastende å vurdere selvmordsrisiko.
Behandlerne sørger
Utgangspunktet for undersøkelsen var spesialistens egne erfaringer. Han har arbeidet med selvmord og selvmordsfare siden 1996. Alt etter to år følte han seg helt utbrent. En ung gutt overlevde så vidt etter at han forsøkte å ta sitt eget liv.
Nicholas Carr orker fremdeles ikke å kjøre forbi stedet der det skjedde.
Tidligere forskning viser at behandlere får følelsesmessige reaksjoner som sjokk, skyld, skam, sorg, angst og følelse av inkompetanse.
Flere av behandlerne i undersøkelsen har opplevd både alvorlige selvmordsforsøk og tap av pasient.
– Vi opplever sorg og reaksjoner etter en pasients selvmordsforsøk som minner om den foreldre og pårørende får. Jeg ønsket å finne ut hvordan det påvirker arbeidet med nye pasienter, sier Carr.
Fra tabu til tema
Nicholas Carr mener det er en myte at samtaler om selvmord kan motivere pasienten til å ta sitt eget liv.
– Dette har vært en forestilling som vi behandlere har gjemt oss bak i lang tid. Vi beskytter oss selv ved å la være å spørre. Dersom vi avdekker selvmordsfare, er det psykologen og legens ansvar å iverksette tiltak for å beskytte pasienten.
– Selvmord er et tabu i samfunnet og vanskelig å snakke om. Som leger og psykologer er også vi påvirket av det. Vi vil helst bare fylle ut et skjema, så slipper vi å engasjere oss følelsesmessig. Det er enklest å spørre direkte; «har du tenkt å ta livet av deg?», krysse av i «nei»-rubrikken, og så ferdig med det. Vi kan vise papiret til sjefen og ha vårt på det tørre. Som risikovurdering er ikke dette mye verdt, sier Carr.
Alle ungdommer tenker på døden. Psykologspesialisten sier det er på høy tid å gå fra tabu til tema.
– At en profesjonell hjelper tar opp temaet og tør å snakke om det, kan aldri skade.
Nicholas Carr tror selvmord blant unge er spesielt vanskelig å snakke om fordi vi har en forestilling om at ungdomstiden skal være så fin. Man skal være glad, man skal ikke være deprimert.
En undersøkelse blant pasienter i den norske barne- og ungdomspsykiatrien viser en klar sammenheng mellom søvnvansker, depresjon, bruk av rusmidler og selvmordsforsøk.
Botemiddel mot frykt
Nicholas Carr tror at kunnskap og erfaring er det viktigste botemiddelet mot frykten for å feile.
Av behandlerne i undersøkelsen, var det 32 prosent som ikke har deltatt på kurs innen tema selvmordslære eller selvskading.
Nye nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging er nylig utarbeidet. Disse anbefaler kartlegging av selvmordsrisiko ved mottak av pasienter og opplæring av alle behandlere.
– Undersøkelsen vår bekrefter at slike retningslinjer vil være til støtte for behandlerne. Alle pasienter som henvises til vår klinikk vil få en kartlegging og behandlerne vil få oppfølging, sier Carr.
I dag starter arbeidet med å implementere de nye retningslinjene. Nicholas Carr skal i samarbeid med psykolog Anne Marie Wikander ved Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kurse 120 behandlere i selvmordsforebygging de neste fem ukene.
– Slike kurs er livsviktige. Har man kompetanse, tør man å gå inn i situasjoner man er redde for, sier han.
Les også
Siste fra Lokalt
barnevernet
Har lært alt om dop i barnevernet
21.02: 17-åringen røyker hasj daglig på barnevernsinstitusjonen et sted i Hordaland. - De ansatte vet at vi ruser oss.
- Skal ikke skje
21.02: Bufetat-direktør Geir Kjell Andersland sier det er uakseptabelt at barn begynner med rus når de er under barnevernets omsorg.
Skjerper tilsyn etter dopavsløringer
22.02: - Det skal ikke forekomme at barn blir lært opp til å bli rusmisbrukere i barnevernets regi, fastslår ekspedisjonssjef i Barne- og likestillingsdepartementet, Haktor Helland.
Leder: Barnevernet uten styring
23.02: Avsløringene om rusbruk i barnevernet er rystende. Responsen fra Bufetat beroliger ingen.
Politiet fjernet barnevernsbarn fra narkosted
23.02: 14-åringen bor på barnevernsinstitusjon. Fredag kveld ble han og syv andre barn fra 12 til 17 år funnet på dette kjente samlingsstedet for narkomane.
- Ministeren må gå
24.02: Dette er så grovt at jeg mener vi snakker om hodet på en statsråd, sier Olemic Thommessen i Høyre.
- Noe er alvorlig galt
25.02: Ap-statsråd Anniken Huitfeldt mener at det statlige barnevernet har sviktet, men hun vil ikke gå av.
- Barnevernet må granskes
25.02: Ap-politiker i Bergen Hallgeir Utne Hatlevik mener at hans partifelle, statsråd Anniken Huitfeldt, bør sørge for en ekstern gransking av det statlige barnevernet.
Bestemoren bitter på systemet
25.02: - Vi kan ikke fortsette sånn. Da blir det vanlig at barn dør mens de er i barnevernet sine hender.
Har aldri gjennomført rustilsyn
26.02: Fylkesmannen har aldri gjennomført et systematisk rustilsyn i barnevernet i Hordaland.
Må velge mellom to onder
26.02: Det er ille, sier fylkesnemndsleder Bjørg Longva Todnem.
Krever enda fullere institusjoner
26.02: På Vestlandet er ni av ti institusjonsplasser til enhver tid i bruk. Ikke fullt nok, ifølge Bufdir.
Har ikke rom til barn i krise
27.02: Her skal barn som havner i en akutt krise få bolig. Noen får bare en seng på et møterom.
Kan ikke love flere plasser
27.02: Bufetat-direktør Geir Kjell Andersland er kjent med at akuttkapasiteten er sprengt, men vil ikke love flere plasser.
Bodde på vent i ti måneder
28.02: Ida og venninnen skulle bo på akuttsenteret i to tre uker. Oppholdet varte i ti måneder.
Umiddelbare tiltak etter rusavsløringer
01.03: Nå skal de ansatte på alle barnevernsinstitusjoner i Norge kurses om rus.
«Får uopprettelige skader»
02.03: I Bergen går det «ofte» fire år fra bekymringsmelding til at barnevernet overtar omsorg.
- Så krisen komme i barnevernet
03.03: SV-politiker refser helsebyråd Liv Røssland i barnevern-saken.
Relaterte bilder
FOTO: Ane Elisabeth Børhaug