De virkelig dype havdypene er de minst utforskede steder på planeten. Noen ganger kommer dypets skapninger opp til overflaten, og denne gangen er det en uvanlig manet som sprer sine lange tentakler langs norskekysten.

— Vi ble litt overrasket da vi så denne ekle saken duppende i overflaten, forteller Kjell Arne Vardøy.

Sammen med Olav Taule oppdaget vardøy maneten utenfor Bognøy, mellom Holsnøy og Radøy i Nordhordland.

— Dette er en Periphylla periphylla , eller kronemanet, som den heter på norsk, forteller Jan Helge Fosså, forsker og marinbiolog ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

— Kronemaneten er en dypvannsmanet med et veldig karakteristisk utseende. Den «brenner» ikke like mye som vanlige brennmaneter, men til gjengjeld er den en svært god svømmer. De fleste dykkere ville nok hatt problemer med å holde følge med denne krabaten, forteller Fosså.

Fiskedød

Fosså har selv studert maneten i Lurefjorden like ved Bognøy, for på 90-tallet ble det oppdaget store forekomster av denne maneten her.

— Disse manetene finnes overalt, men i enkelte fjorder overtar de fullstendig, som i Lurefjorden og i fjorder ved Kristiansund. Særlig ille har det vært innerst i Trondheimsfjorden, hvor det vanskeliggjorde det tradisjonelle torskefisket.

I 2007 ble de store manetene omtalt i flere medier som en fare for fisket. Manetene gjør det umulig å fiske med garn og trål, og manetene kan også true fiskebestandene i de aktuelle områdene.

- Truer torsken

  • Disse manetene spiser ikke bare plankton og lignende, men også torskelarver og småfisk. Det er problematisk for torskebestanden i den indre delen av Trondheimsfjorden, forteller Fosså.

Kronemanetene kan bli opp til 30 år gamle. Dermed ligger mye til rette for at bestandene kan øke.

— Noe annet som skiller disse manetene fra vanlige brennmaneter, er at fangarmene kan forlenges. Dessuten overvintrer kronemanetene ikke på havbunnen som små polypper, slik vanlige brennmaneter gjør, men vokser videre som maneter.

Forskere studerer stadig kronemaneten, men har møtt på problemer ved å holde dem i live. Det har seg nemlig slik at maneten, når den fraktes opp og studeres i akvarium, fordøyer seg selv etter noen få dager i fangenskap.

Gastronomiske muligheter

Også gastronomer kan ha interesse av kronemaneten. Den er nemlig regnet for å være en delikatesse i asiatiske land, og er rik på proteiner, kalsium, jern og jod. Selskapet Su San NORWAY startet i 2009 et samarbeid med SINTEF. Ifølge Norges forskningsråd skulle de undersøke muligheter for å fange maneten på uten at man i samme slengen sopte med seg store mengder fisk.

Etter forholdene i enkelte fjorder å dømme, kan dette dessverre være en relativt enkel oppgave. Rett og slett fordi det ikke finnes så mye annet enn maneter å fiske der.

— Som et tørt lite apropos kan det nevnes av maneten Periphylla periphylla ikke finnes i polhavene, avslutter Fosså.

Badesommer kan bli ødelagt

Brennmaneter har allerede ødelagt badesesongen rundt hele Oslofjorden fra svenskegrensen til Sørlandet. Selv om temperaturen nærmer seg 20 grader de fleste steder, er det lite som tyder på at brennmanetene vil forsvinne med det første.

Men nå får vi endelig forklaringen på masseoppblomstringen av det motbydelige nesledyret. Det er den kalde vinteren i hele kystområdet rundt Nordsjøen som har skapt optimale forhold for brennmaneter i perioden fra mars til mai, sier førsteamanuensis Hans Henrik Karlsen ved Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak til NTB.

Femdoblet

Larvene fra reproduksjonen i fjor lå trolig på vanlig nivå under selve overvintringen, men deretter har de denne våren havnet i optimale forhold etter at de slapp havbunnen. Om lag fem ganger flere enn normalt overlevde da en etter en forlot det som ligner en stabel med tallerkener, sier Karlsen.

Han sier det først og fremst er temperaturen etter den kalde vinteren og våren som har vært avgjørende, men i tillegg må det også ha vært gode næringsforhold.

Ved «Biologen» i Drøbak får studenter fra inn- og utland se nesledyret i aksjon. Karlsen sier det finnes fossiler som viser at brennmanetene er mange millioner år gammel. Han har liten tro på at mennesker kan klare å utrydde dem, men så sent som denne uken har tyske studenter forsøkt forskjellige kremer for å dempe virkningene når de blir angrepet under dykking i Drøbaksundet.

Nesledyr og rovdyr

Karlsen sier det er flere arter av maneter i norske farvann enn det er fuglearter.

— Det er fascinerende å se hvordan brennmaneten både angriper med nesleceller som utløses av et lite hår, og med kjemiske stoffer. Derfor kan selv en tørket manet svi og klø, sier Karlsen.

De manetene som plager oss nå om dagen er kjønnsmodne hunner og hanner som opptrer som rovdyr. I noen grad spiser den ene art en annen. Selv om maneter ikke er Karlsens forskningsområde, har han lenge vært opptatt av deres vandringer i havet.

— Jeg har bodd rundt Oslofjorden i snart 50 år. Aldri har jeg sett maken til det vi opplever denne sommeren. Det skal bli interessant å følge utviklingen for de forskjellige manetartene i årene fremover, sier Karlsen.

De fleste andre synes trolig det er mer interessant å få vite om bademulighetene i kystområdene i Sør-Norge er forsvunnet for godt.