HENNING A. HELLEBUST henning.hellebust@bt.no

Ikke sjelden drives stiftelser ut fra styrenes eget forgodtbefinnende, ikke etter de mandat som menighetsrådet ga. Likevel kan det være vanskelig å få endret driften, selv om menigheten oppdager egenrådigheten. — For tafatte og hensynsfulle - Menighetsrådene er ofte ikke tøffe nok til å skifte styrer i stiftelsene. Det skal litt guts til å bytte styremedlemmene ut. Det blir lett litt knuffing mellom menighetsråd og egenrådige styrer. Menighetsrådene blir ofte for tafatte og hensynsfulle ovenfor styrer som er seg selv nok, sier ekspedisjonssjef Ole Herman Fisknes i kirkeavdelingen.Departementet mener at menigheter ofte sliter med å få overskudd ut av eiendommer og institusjoner. Menighetene har en del død kapital som de ikke makter å få noe ut av. Noe av problemet er at mye av verdiene er gitt til spesifikke formål. En del av disse er direkte utdaterte. Lønnsomt å selge - Menighetene er ofte seine med å søke fylkesmannen om endring. Derfor får man ikke så mye glede ut av verdiene, sier Fisknes. Departementet tror det i enkelte tilfeller ville være lønnsomt å selge eiendommer som gir lite avkastning. Institusjoner er et annet spørsmål. Menighetene har selv valgt at verdiene skal tjene ulike formål, som eldreomsorg.- I mange tilfeller er bruken i seg selv verdien, sier Fisknes.

Les også:Kirken kan miste millionverdier- Fullstendig uproblematisk