— Eg får i alle fall ikkje noko lyst til å vende tilbake til heimfylket når eg høyrer dette, sa tredjeklassing ved den nedleggingstruga skulen i Fjaler, Gina Garre-Fivelsdal, då ho tok ordet på det meir enn stappfulle folkemøtet i aulaen på Dale vidaregåande skule i kveld.

Fortetta stemning

For nær tre hundre menneske hadde pressa seg saman i og rundt lokalet som i utgangspunktet har seteplass til 90 personar.

Omkring halvparten av dei frammøtte sat benka i hallen utanfor aulaen, og kunne følgje møtet via høgtalaranlegget.

Det var såleis ei fortetta stemning som møtte byråkratane frå fylkeskommunen, med fylkesrådmann Tore Eriksen og fylkesdirektør Bekka Skaasheim i spissen. Dei hadde invitert til dette første av fire informasjonsmøte om strukturen for dei vidaregåande skulane, og teikna eit dystert bilete av situasjonen i åra framover.

Fryktar regionstrid

Kortversjonen av bodskapen deira er at fylket vil få færre og færre elevar i den vidaregåande skulen dei neste ti åra, og fylket vil få mindre og mindre pengar å drive skulane for.

Dermed er utgangspunktet at berre mellom seks og ti av fylkets 13 vidaregåande skular kan overleve, alt etter kva kuttalternativ politikarane til slutt vel å gå for.

— Vi håpar på innspel som ikkje fyrer oppunder lokal og regional strid, det blir feil utgangspunkt, sa rådmann Tore Eriksen før han opna for spørsmål frå salen.

Dyster spådom

Blant andre forfattar Rolf Losnegaard tok ordet og kritiserte byråkratane for å nærme seg problematikken med eit defensivt og negativt utgangspunkt:

— Hadde vi hatt ei slik innstilling til utfordringane her i regionen, så ville Dalsfjordbrua aldri blitt bygd, sa han til stor applaus.

— Vi kan få ei utvikling som går i ei anna retning, men her er byråkratane med på å forsterke den negative utviklinga. Dei sender jo signal til våre ungdommar i Bergen og Oslo om at her går det rett til helvete!

Ingen veg tilbake

Litt seinare stadfesta Gina Garre-Fivelsdal, som går i tredje klasse ved den nedleggingstruga skulen i Dale, synspunktet.

— Elevtalet kan auke igjen, men då er det for seint. Å legge ned skulen, er å grave vår eiga grav, det er ingen veg tilbake, sa ho til stor applaus.

— Eg får i alle fall ikkje lyst til å flytte tilbake hit av dette.

Fylkesrådmann Tore Eriksen forsvara bakgrunnstala som han meiner gjer det naudsynt å kutte i talet skular.

— Vi må nedbemanne i høve den inntektsreduksjonen vi kjem til å få. Det er realiteten, sa Eriksen, som kom med følgjande melding til dei som meinte han var for pessimistisk:

— Ved elevopptaket no i haust baserte vi oss på dei same statistikkane, og meinte det ville bli 80 færre søkjarar samanlikna med året før. Vi tok ikkje for hardt i. Det vart 81 færre søkjarar. Så vi tar nok ikkje feil.

Tomt for ungdommar

1.100 vidaregåande elevar i Sogn og Fjordane bur i dag på hybel. Byråkratane har svært ulike tal på korleis dette vil auke ved dei ulike nedleggingsmodellane.

Dersom fylket står tilbake med seks skular etter kuttrunden, meiner dei det blir mellom 300 og 400 fleire hybelbuarar.

Ei rekke av spørsmålsstillarane lurte på kor godt desse konsekvensane er utgreidd, og korleis politikarane vil forsvare at svært mange kommunar og heile regionar blir tømde for ungdommar over 16 år på kvardagane gjennom heile skuleåret.

Mange av spørsmålsstillarane lurte også på kor godt utgreidd situasjonen for alle som i framtida må flytte på hybel eigentleg er.

DaleVidg-6205.jpg