• E' di påsmurt? spør en eldre dame med alpelue og bykåpe. - Ja da, svarer Helga Byrkjeland bak disken. - Di e' påsmurt med både prim og smør og melis og rømme.

Den absolutt påsmurte Rykkjelefsen er en populær godbit når distriktets bønder regelmessig rykker inn på Vågsallmenningen med sine sunne og litt mindre sunne gårdsprodukter.

I går var de på plass igjen, med kvitgeitosten fra Tysnes og Undredal, Fjord Honey'en fra Tjeldstø, den hjemmelagete sjokoladen fra Os, Flåmskorven, eplekaken fra Steinstø og syltete gresskar fra Øystese.

— Nam-nam, sa søstrene Synnøve (25) og Elisabeth Solstad (18) fra Fusa da de delte en vaniljelapp, takkestekt av Alversunds ukronede lappedronning, Lill Helen Rønhovde.

Og nam-nam sa alle de andre småfrosne byvandrere som mer enn gjerne takket ja til produsentenes smaksprøver av hvit geitost, eldhusrøykt laks, påsmurte lefser, ramsløksmør og annen gårdsmat og «gjestebodsmat».

Gardsfrelste gourmeter

«Bondens Marked» er blitt en velsmakende forsmak på helgen etter at den første bondedagen ble arrangert i august 2003.

Allerede kort tid etter markedsåpning klokken 10 i går surret det av gardsfrelste by-gourmeter rundt de grønne bodene på brosteinen på Vågsallmenningen.

— Første gang vi er her. Vi fikk en anbefaling av noen naboer, forteller ekteparet Jan og Tove Ramstad. De har allerede proviantert lefse (den påsmurte, ja), hvit geitost og røkelaks - og har planer om å la seg friste av den hjemmelagete sjokoladen fra Os.

Og rundt smaksprøvene for «kvitgeitosten» fra Myrdal på Tysnes er det trangere enn i køen utenfor Rick's en sen fredagskveld.

Ville drive økologisk

Mens folk smatter i seg ostebitene, holder produsenten Albert Muilwijk på oppfordring folkelige foredrag om forskjellen på den unge modne og på den vellagrete osten.

Ostebonden kom forresten fra Nederland for tre år siden, sammen med konen Birgitta og sønnen Morven (13) og kjøpte Myrdal gard. De forlot 400 geiter i EU og har skaffet seg 100 norske - og én ku.

— En av grunnene var at vi ville drive mer økologisk enn vi kunne hjemme i Nederland, forteller han mellom redegjørelser og ekspedering.

Og i dag er et pappa Albert og sønnen Morven som står for ekspederingen, Birgitta har ystedag hjemme på Tysnes. Mer ost må jo lages til neste bondemarked, fredag 18. og lørdag 19. mars, tror vi.

— Mange kunder kommer igjen fra gang til gang, forteller Helga Byrkjeland hos Nøring i naboboden. Særlig er det lefseklinerne som er trofaste, får vi vite.

Mekker vaniljelapper

Litt klining er det også i boden hos Lill Helen Rønhovde, basert i Alversund. Hun mekker vaniljelapper så steikeduften trekker kjøpere helt fra Den blå steinen på Torgallmenningen, og Ludvig på sokkelen begynner å sniffe med nesen.

— Oppskriften er hemmelig, den fikk jeg fra en venninne på Østlandet mot at jeg lovet ikke å røpe den for noen, gliser Lill Helen og skvetter røre til fem nye lapper på takken.

Men mer hemmelig enn at oppskriften står på posene hennes, er den ikke. Og der står det: Kefir/kulturmelk, hvetemel, egg, sukker, natron og vaniljesukker. Det er bare å sette i gang i heimen.

På en god dag selger Lill Helen 900 lapper, denne lørdagen kanskje i overkant av 700, tror hun.

På takken putrer vaniljelappene; myke, luftige og fine.

— Noen kunder nekter å tro at lappene mine kan være like gode som bestemors var, men når de har fått smaken på dem, ombestemmer de seg, forteller hun.

Og det var bondereklamen.