• Hvis Anne-Maren de Jonge og de andre medlemmene i dyrevernorganisasjonen NOAH skal være konsekvente i sine holdninger, må de legge seg ned og dø.

Denne sarkastiske uttalelsen kommer fra miljøverneren Kurt Oddekalv, som en reaksjon på oppslaget med Anne-Maren de Jonge i BT nylig. De Jonge forfektet en holdning der som går ut på at menneskene må finne andre måter å skaffe seg mat på enn å ta liv av dyr.

For dyr, også fiskene, har følelser, akkurat som vi mennesker. Og tro mot denne holdningen tar Anne-Maren de Jonge hånd om meitemarker som har forvillet seg ut i veien, og hjelper dem ut av faresonen.

Viktig engasjement

— Men, sier Oddekalv og legger vekk sarkasmen, - jeg vil gjerne få understreke at jeg beundrer medlemmene i NOAH for deres holdninger. Det er fantastisk og utrolig viktig at unge mennesker har et slikt engasjement. Når jeg likevel er kritisk til det som sto i avisen, er det fordi jeg mener de har misforstått en del viktige ting.

De har ikke ført tankerekken sin langt nok.

— Etter min mening, fortsetter Oddekalv, - er alt liv likeverdig, og da mener jeg ikke bare mennesker og dyr, men også planter. Når folkene i NOAH nyter en frokostblanding, så skal de vite at der er det en mengde frø som det en gang har vært liv i. Det er derfor jeg mener at hvis dyrevernerne i NOAH skal være konsekvente, da må de bare legge seg ned og dø. Jeg er nemlig overbevist om at planter både har følelser og kommuniserer med hverandre slik mennesker og dyr gjør, men selvsagt på en annen måte.

Rett til å drepe

— Det handler egentlig om anstendighet, sier miljøkrigeren, som har både bjørneskinn og hjortehoder hengende på veggen i stuen hjemme på Kalandseid. - Som art har vi mennesker like stor rett til å overleve som dyrene, og de dreper jo hverandre for å få mat. Det har vi også rett til, men det er ikke likegyldig hvordan vi gjør det.

Når en sportsfisker bruker tynnest mulig snøre for å hale ut tiden det tar å få en laks på land, så er det dyrplageri. Naturligvis vil det alltid uansett ta en stund å få en 20 kilos laks opp av elven, men vi skal ikke bruke lengre tid enn nødvendig.

— Og når Haukeland universitetssykehus driver dyreforsøk, så er det dyrplageri satt i system.

Pvc-pels

— Hva mener du om dyrevernerne som slapp fri en mengde mink i Rogaland for en tid siden?

— Det var en miljøskandale. Dyrene har det forferdelig i bur, men ved å slippe dem fri på den måten, overlot de dyrene til en mye verre skjebne enn å bli drept ved skyting eller med strøm. Men dette med pelsdyrnæringen er et vanskelig problem. Pelsdyrnæringen trenger vi, men det burde vært gjort forsøk med større bur der familier kunne være sammen. Uansett er pvc-pels et dårlig alternativ, med alle sine farlige kjemiske stoffer.

Forstår ikke naturen

— Hva får ungdommer til å innta ekstreme standpunkter slik som i NOAH?

— Jeg tror det har å gjøre med urbaniseringen som griper om seg her i landet, men ikke minst i EU. Folk er i ferd med å miste kontakten med naturen. Vi forstår ikke lenger naturens eget språk. Men hva vi enn mener om holdningene i NOAH, så er det noe som griper om seg, og som alle som driver næringsvirksomhet med dyr eller fisk må ta hensyn til. For dyrevernerne har stor innflytelse, og den kan bli enda større. Det klokeste man kan gjøre, er å møte dem med seriøse argumenter, sier Kurt Oddekalv.

— Til syvende og sist handler det om å omgås både dyr og planter med anstendighet.

ANSTENDIGHET: – Menneskene skal opptre med anstendighet, og ikke grådighet, i sin omgang med naturen, sier miljøverner Kurt Oddekalv.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN