I løpet av fem år har det kostet staten 125 millioner kroner å ha 27 av landets farligste kriminelle ute på prøve.

Som BT skrev i går, dreier det seg om en gruppe forvaringsdømte som må ha svært omfattende tiltak rundt seg før de kan prøve seg på et liv utenfor fengselsmurene.

Poenget med prøvetiden er at de gradvis skal kunne gå over til et liv i frihet. Ekspertene er imidlertid skeptiske:

— Rehabiliteringseffekten av disse tiltakene er ikke god nok, mener psykiater Øystein Mæland, direktør for Psykiatrisk divisjon, Ullevål universitetssykehus.

«Ikke mer å hente»

Mæland ledet utvalget som tidligere i år kom med en omfattende evaluering av blant annet forvaringsordningen.

  • Mange av de forvaringsdømte som prøveløslates på spesielle vilkår, blir gående for lenge - uten at det er mer rehabiliteringseffekt å hente. De holdes innenfor strafferettssystemet uten en god kriminalpolitisk begrunnelse, mener Mæland.
  • Hva er alternativet?
  • Etter vårt syn kunne kommunene overtatt ansvaret på et tidligere tidspunkt. Kommunene er jo pålagt å gi sine innbyggere et grunnleggende helse- og omsorgstilbud, også til denne gruppen.

I Mæland-rapporten nevnes straffedømte som har vært ute på prøve i opptil 20 år. Utvalget skriver: «Slike lange prøveløslatelsesperioder kan ikke være i tråd med lovens system som er at prøveløslatelsen skal brukes som en gradvis overgang til et liv i frihet».

Unødig pengesluk?

Det er kommunene som legger ut for de tyngste prøveløslatelsene. Kommunene får i sin tur refundert utgiftene over justisbudsjettet.

I Justisdepartementet har de merket seg Mæland-utvalgets kritiske bemerkninger.

Departementet skal nå se på om de rådyre prøveløslatelsene er et unødig pengesluk.

  • Vi må vurdere kostnadene og effekten av tiltakene knyttet til disse prøveløslatelsene, sier konstituert ekspedisjonssjef Unni Gunnes i Justisdepartementets avdeling for kriminalomsorg.

— Hva legger du i det?

  • Vi må finne ut hva vi oppnår med pengene vi bruker. Får de prøveløslatte den tilbakeføringen til samfunnet som de har krav på? Og bruker staten pengene sine best mulig?

Justisdepartementet sendte nylig Mæland-rapporten ut på høring. Høringsfristen er 1. april neste år.

  • I den forbindelse vil vi også evaluere prøveløslatelsene som dekkes av staten, sier Gunnes.

- Delte erfaringer

Kriminalomsorgen er med på å anbefale hvilke forvaringsdømte som skal få prøvetiden sin finansiert av staten. Der sier de at erfaringene med ordningen er «delte».

  • Fra de siste årene ser vi at en del forvaringsdømte klarer å endre seg i løpet av prøvetiden. En litt større andel får forlenget straffen sin. De har altså ikke klart å endre seg i tilstrekkelig grad ute på prøve, sier Helge Hansen, rådgiver i Kriminalomsorgen region nord.
  • Dette er prøveløslatelser som koster mellom 2,5 og 5 millioner kroner i året. Hvorfor virker ikke så omfattende tiltak?
  • Det kommer egentlig ikke så mye an på tiltakene i seg selv. Det handler mer om at problemene noen har er så sammensatte at det er vanskelig å få til forbedring, sier Hansen.